Drømmen om Tromsø

For tre år siden var jeg hjemme på Steinkjer. Romjula nærma seg slutten og jeg skulle i praksis.
I Tromsø.
En mørk men livlig vinterby hadde jeg hørt.
Blårock var det eneste utestedet jeg hadde hørt noen snakke om, og jeg så for meg en passe stor by med mange unge folk. Med mange konserter. Med et yrende uteliv. Sene netter. Nye bekjentskaper.
Med masse studenter.
Jeg var nesten helt overbevist om at der fantes det en fyr med converse sko, smale jeans, hettergenser og skinnjakke som passet for meg.
Om jeg ikke fant han så skulle jeg uansett bare være der i tre måneder.
Etter praksis var det semesteroppgave. Så eksamen. Etter det hadde jeg tenkt å ta det siste året på bachloren i utlandet et sted.
Italia kanskje? Eller Berlin? Eller kanskje ikke lenger enn til Malmö.

Ting blir stort sett ikke som i drømmene.

Ett år i utlandet ble til tre uker i Spania.
Etter å ha blitt her nesten tre år lenger enn jeg tenkte har jeg funnet en asiat med Bergansbukse og Adidas Superstar sko som jeg kjente litt fra før.

Virkeligheten er ikke så verst den heller!

Enda et julegaveønske

Varmeflaske
Jeg ønsker meg en varmeflaske.
Som jeg kan ha føttene på når det er kaldt og det kjennes ut som dyna er akkurat litt for kort selv om den ikke er det.
Som jeg kan ha på magen når det gjør vondt.

Kanskje ikke med sånn her lilla sløyfe, men det var den jeg fant bilde av.

Ønske ønske

Juleønske nummer to.
Skinnhansker.
Svarte, gode skinnhansker.
Fine
Gjerne med en glidelås, spenner eller nagler.
Eller uten.

FRI!

Endelig helg!
To uker siden sist. Nå har jeg fri i over en uke. Deilig. Sykt deilig.

Jeg skal:

- Bake knekkebrød
- Lese i Shantaram
- Pakke inn julegaver
- Lage julegaver
- Kjøpe julegaver
- Lage og sende julekort
- Bake julekaker
- Kjøpe julekjole
- Gå på kafe
- Lese aviser
- Sy fleece inn i strikkaluene mine
- Vaske leiligheten
- Andre fine og koselige ting som jeg kommer på underveid

HURRA!

Juleønskeliste

Hva ønsker du deg til jul?

Jeg ønsker meg en morgenkåpe.
En god og fin en.
Ikke en sånn tynn kimono, ikke en sånn tjukk frotte-slobrokk som man får på hotell, men en myk, passe tjukk varm og god en.
Og fin.

Som jeg kan ta på med en gang jeg står opp i det kalde soverommet.
Sette på te-vannet, og lage frokost i.
Ta på meg etter at jeg har dusja om kvelden, og sitte i sofaen i til det er på tide å legge seg.

Kanskje en sånn:






















Eller en sånn:






















Eller en sånn:























Eller aller helst en sånn:

Kvinner jeg beundrer - del 3

Bestemor.
Frøydis Hegdahl.
En fantastisk kvinne som jeg beundrer stort.
En ting er at det står stor respekt av å få seks barn fra man var 18 til 28 og oppdra disse til å bli en herlig familie, men så er det personligheten hennes.



Bestemor er levende og oppriktig engasjert, og interessert, i det meste.
Hage er en stor lidenskap, men kunst, design, historie, litteratur, arkitektur, mat, baking, og ikke minst mennesker er andre ting hun er opptatt av.

Dette ærlige engasjementet fascinerer meg.
Hun er opptatt av folk. Det gode i folk. Både de som står henne nært, bekjente og totalt ukjente.
Hun har en egen evne til å se det som er bra i folk. Det de kan. Og bestemor ikke bare ser det, men hun gjør noe så unorsk som å fortelle folk det.



Da Trønder-Avisa kom med nytt helgebilag synes hun det hadde et så fint design at hun ringte ned og takket for et himmelsk bilag. Typograf Torfinn hadde sannsynligvis aldri fått skryt fra noen utenforstående før, siden han stort sett sitter inne i avishuset.

Hun har sammen med bestefar og oss overvært utallige forestillinger med ungdommens kulturmønstring. Da er det ikke bare vi barnebarna som har fått gode ord etter endt forestilling.
Når det er noen hun har lagt merke til som hun støter på i pausen eller etter forestillingen forteller hun gjerne at hun hadde en bra opplevelse av å se de på scenen.

Hun kan å fryde seg over gode prestasjoner, humor, kreativitet, godhet.

Noen ganger tar jeg meg i å si eller gjøre ting som minner meg om henne. Da blir jeg glad. Jeg er stolt over å ha bare bittelitt av henne i meg!

Smykkekroker

Jeg har laga smykkekroker til å ha på bade.
Eller jeg har ikke laga krokene da. Jeg har pynta dem.
Personlig er jeg veldig fornøyd.
Hva synes dere?

Ønske ønske

Det begynner å bli skikkelig mørkt.
I dag kom det litt snø.
Jeg ser mot jul.
Og ønsker meg denne.

Vinterjakke

Nå går jeg inn i min tredje vinter i Tromsø. Min femte i Nord-Norge. Alle disse vintrene har jeg mangla en skikkelig vinterjakke.
Dumt.
Nord-Norge er jo tross alt vinterland.
Har hatt vinterjakke. Men de har vært ganske tynne. Egentlig er de kanskje mest høstjakker.
Jeg har ikke funnet noen skikkelige vinterjakke som jeg vil ha. Ingen til rett pris som jeg liker.
I år har jeg bestemt meg for at jeg skal tillate meg å bruke litt penger på en skikkelig jakke.
Problemet er at jeg ikke klarer å gå i disse dunjakkene som har vært med de siste vintrene, og da er det vanskelig å finne.
Nå har jeg funnet en som jeg liker veldig godt. Problemet er at den er hvit. Blir kanskje fort stygg? Kan vaskes på 30 grader i maskin. Men hvor lenge hjelper det?
Er det dumt å bruke 3000 kroner på en hvit vinterjakke?

Ja, vi elsker p3 aksjonen!

Jeg gjør i alle fall det.
Da jeg først leste om den, synes jeg det hørtes rart og ukult ut. Men så har det vist seg og bli en super aksjon.

Synes kombinasjonen auksjoner, støtte ved ønskelåter og pengesprekk i bunkersen er fine måter å samle inn pengene på.
Herlig at de har fått med så mange bra artister til å komme i studio. Og jeg synes kombinasjonen Aishath, Ken og Ronny som programledere har fungert helt utmerket.

Jeg trodde det var stor fare for at de kom til å bli litt treigt. At programlederne kom til å gå litt tomme. Men de har holdt det gående på en flott måte hele veien.

Jeg håper virkelig at p3aksjonen har kommet for å bli.

Sexy?

Strømpebuksa er kanskje ikke kjent som det mest sexy plagget. Men hjelper dette?

Sammen, men alltid alene

Jeg har alltid hatt mennesker rundt meg. Familie, venner, bekjente. Folk som har vært glad i meg. Som jeg har vært glad i.

Jeg liker å ha dem der. Jeg trenger å ha dem der. Har alltid hatt et stort behov for å dele gleder, og sorger.

Jeg tror kanskje jeg var ti, kanskje nærmere tolv da jeg oppdaget det.

Noen ting gikk ikke å dele. Noen tanker kunne bare ikke andre mennesker forstå. Eller jeg klarte ikke å få forklart. Jeg prøvde å si, men ordene jeg tenkte kom ikke ut av meg. Noen ting finnes det ikke ord for.

Samme hvor mye man er sammen, står man samtidig alltid helt alene.

Dør og postkasseskilt

I går gikk jeg inn på en bokhandel for å kjøpe noe kartong. For å lage et navneskilt til postkassen.

Da jeg kom inn hadde de en blokk med stor stive textures. Litt som batikk på papir. I sterke fine, og ikke fult så fine farger. Den måtte jeg ha. Og se der, Play Park. En tjukk blokk med masse ark i mange farger. Og sjablonger. Mange sjablonger. Mest av dyr, men også noen påskeegg og halloweenting. Den måtte bli med hjem.


Jeg kjøpte voksduk, og satte meg ved bordt. Først lagde jeg et skilt. Det ble ganske fint synes jeg, men det var jo like stort som postkassen, så det har jeg hengt på døra.



Så da måtte jeg lage et nytt.


Hva synes dere?

Flytte, flytte, flytte, ferdig!

Vi har flytta. De siste tre ukene har bestått av pakking, bæring, kjøring, vasking, leting etter møbler på finn.no, og i butikker. Jobb, middag, handlig, bæring, vasking fiksing.

I starten var det supergøy. Etterhvert var jeg helt utslitt. Ute skinte sola, og alt jeg gjorde var rydde, pakke, kjøpe, skru.

Nå er vi endelig ferdige. Eller vi har ikke TV. Alt står ikke der det kanskje kommer til å stå til slutt. Vi har ingen bilder på veggen. Men det er ikke sånt som MÅ gjøres i kveld. Det kan vente. Til vi har lyst. Ja, bortsett fra TVn da, men den er bestilt. Vi kan bo her.



Nyleilighet:

Liker ikke:
- Utsikt mot relativt trafikert vei.
- Veranda i skyggen med utsikt til inngangsdørene til de andre leilighetene i blokka og brakeriggen til de østeuropeiske snekkerne.

Liker:
- Stort fint kjøkkenbord med stoler
- Bra kjøkken
- God fin sofa som man kan synke dypt ned i
- Gult mykt pledd
- Gammel fin stol med puff
- Speil fra gulvet til taket på den ene døra i skyvedørsgarderoben på soverommet
- Bo nært jobb på den ene siden og byen på den andre
- Riskoker
- Å bo sammen med kjæresten

Å stå opp

Jeg er utrolig dårlig til å stå opp.
Det er så deilig å ligge i senga.
Slumme under dyna.
Høre pusten av han som ligger ved siden av.
Krype helt inntil.
Sovne igjen.
Våkne til på nytt.
Nesten våkne helt når han står opp og drar på jobb.
Bare noen minutt til under den varme dyna.
Tid til å bare tenke.
I en tilstand som svever mellom bevisst og sovende.
Så kjenner jeg at nå vil jeg at dagen skal begynne.
Og da. "Just when I thought I was out... they pull me back in" liksom.
Så våkner jeg brått noen timer senere. Halve dagen er borte.
Det jeg rekker er å stå opp, spise frokost og dusje.
Så er det på tide å tilbringe resten av dagen på jobb.

Har nok en gang funnet en fantastisk vakker film på 40 Fakes

Cisma's "Le Sens Propre" from Cisma on Vimeo.

Human Steps

Noen ganger skulle jeg så inderlig ønske at jeg kunne blitt danser

Shoppingregel

I fjor høst lagde jeg meg en shoppingregel:


Ikke kjøp noe du ikke er helt sikker på at du liker.

På den andre siden, betyr det at jeg har lov å kjøpe ting selv om jeg ikke trenger det, eller at det egentlig er for dyrt.

Kjøpte meg foreksempel et skjørt rett før jeg dro til Spania. Dumt å kjøpe ting rett før man skal på ferie. Men det er det plagget jeg har brukt desidert mest siden da.

Jeg har også en cardigan til 800 kroner. Kunne jeg aldri ha kjøpt meg før. Men jeg er superfornøyd når jeg har den på. Og om jeg tenker på alle toppene til kun 75 kroner som henger igjen i butikken, så er det nok ikke så dumt økonomisk heller.

Et halvt års tid senere er jeg rett og slett veldig fornøyd med regelen.

Jeg kjøper færre klær. Og jeg er mye mer fornøyd med de jeg kjøper.

Nye sko!

Jeg venter på våren i disse fantastiske skoene fra Bianco:

Ønskeliste

Skulle gjerne gått sommeren i møte med denne:

Kjærestesøndag

Sove lenge
Lage god frokost
Slumme på sofaen
Stryke over håret
Puss
Sovne
Bare være
Sammen
Spise ute
Stikke på kino
Holde i hånda på fortauet på tur hjem
Sovne helt inntil

Kjærestesøndag er den beste dagen. Nå er det mandag, og jeg lengter tilbake.

Utfordret av Anniken

Jeg har blitt utfordret. Av Anniken. Og det kan jo ikke gå ubemerket hen.



"Regler: Det er vanskeligere enn det ser ut! Kopier til ditt eget notat, slett mine svar og legg til dine. Bruk den første bokstaven i navnet ditt når du svarer på alle spørsmålene. Gi ordentlige svar, og ikke dikt opp! Hvis personen før deg har samme bokstav, så må du gi et annet svar. Du kan ikke bruke samme ordet to ganger. Utfordre 4 venner."

1. Hva er navnet ditt: Andrea
2. Ord på fire bokstaver: Alge
3. Guttenavn: Arne
4. Jentenavn: Aurora
5. Et yrke: Arkitekt
6. Farge: Askegrå
7. Noe du har på deg: Her må jeg bare melde pass. Nå har jeg gått gjennom alt, og prøvd å finne synonymer uten hell.
8. Mat: Aprikoskompott
9. Noe på badet: Ansiktskrem (jada, det er litt kjipt å ta det samme som Anniken, men nå ble det sånn)
10. Et sted: Arkhangelsk
11. Grunn til å komme for seint: Akilles som ryker.
12. Her vet jeg ikke helt hva spørsmålet er, men Anniken svarer and.
13. "Alle elsker mary" - ganske dårlig, men pluss for å introdusere sperm som hårgele.
14. Noe du kan drikke: Appelsinjus. mmm, det drakk jeg i ste!:)
15. En musikkgruppe: Ash!
16. Et dyr: Arapappegøye
17. Gatenavn: Alfheimveien
18. Bilmerke: Audi
19. Sangtittel: All I want for Christmas is you
20. Verb: Arbeide

Jeg utfordrer: Inger Johanne, Marlene, Stine og Jan Arne

Åh, så fint!

En fantastisk animasjonsfilm mot bruk av atomenergi:


Forum nucléaire from étapes: on Vimeo.

Dance dynamite!

Tenk om bare alle kunne danse som Napoleon. Da er jeg overbevist om at verden ville blitt et bedre sted

Andrea + treningsstudio = håpløst

Det var med en viss skepsis jeg begynte å trene på sats høsten 2007. I dag har jeg forstått at det var med rette.

Jeg begynte med å føle meg utilpass bare av å være der. Jeg sto bakerst i timene, torte nesten ikke tøye etter timen, og syntes det virket som om alle så på meg hele tiden. Jeg måtte jo bare komme over det her, og bestemte meg for å late som om de andre ikke var der. Etter 12 år med dansing, så er jo ikke det å svette i en sal med parkettgulv, speil og andre mennesker, skremmende i seg selv. Så det gikk veldig bra.

Resultatet har blitt at jeg kanskje er den teiteste som er der. Jeg har jo tenkt på det før, men i dag gikk det skikkelig opp for meg. Hadde det vært noen andre som hadde vært sånn som meg på Sats, så hadde jeg sannsynligvis tenkt at personen var håpløs.

Jeg står fremst. Hver gang. Det er best. Av tre grunner.

1) Det er det best plass.

2) Man ser seg selv i speilet

3) Man føler at de andre ser deg veldig godt, og blr presset til å ta litt ekstra i.

Ettersom jeg later som de andre ikke er der, så fungerer punkt tre bare delvis. Så jeg står midt i glaninga og tar ting ganske ut når det passer meg, men, så dukker det alltid opp noe som gjør at jeg må ta pauser. Ofte ganske lage pauser. Og da står jeg jo rett og slett bare i veien. Og noen ganger må jeg bare gå.


(Illustrasjonsfoto: Banden)

Enten så er det latskap, generelt dårlig form, ekstreme anfall av sting (eller hold som de sier på østlandet), gryende betennelse i leggene, eller som i dag - kutt i tåa.

Ja er det ikke det ene så er det det andre. Og i dag klarte jeg å danse på meg et kutt i stortåa som jeg ignorerte ganske lenge. Helt til jeg så blodet. Flekker over alt hvor jeg hadde beveget meg. Da ble det plutselig fryktelig vondt.

Så nå lurer jeg bare på, hva blir det neste?

De små tingene

Det skal så lite til. Det er utrolig hva litt vennlighet kan gjøre med en dårlig dag.

Innlegg fra kort sagt i Nordlys 6. mars:

Tusen takk, lille venn!

Kjørte meg en tur. Man har mange tanker noen ganger som surrer i toppen. Noen ganger er man lei av det vanlige livet, og har grå tanker. I veikanten på Åslandfeltet, ved et hvitt eldre hus med et lite uthus står ei lita jente på tre-fire år og vinker til meg. Jeg vinker tilbake. Gud for ei vinkin, jeg fikk ei stjerne rett i hjertet og kjente livet boble i meg! Jeg ble så glad, dagen min var reddet av en liten jente i veikanten. Tusen takk, lille venn!

Klem fra Hannah-keisa

- Så du drar damer du da!?

Her blir Anette lurt. Hahahaha!

Nydelig

Kan du SMP dansen?

OFW + Fretex

Nå er Oslo Fashion Week i gang. I Operaen. I går åpnet moteuka med en visning av Fretex-klær. Både brukte klær som de var, og redisign. Prisen varierte fra 50 kroner til 2000.

Det ble vist 40 antrekk, og snart kan jeg og resten av tromsøbeboerne finne dem i vår Fretex butikk. Kolleksjonen, som er designet av Katarina Grønmyr, skal nemlig ut i Fretex butikker i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø.

Jeg har vært litt fortvilet fordi Fretex har vært så langt unna, og litt vanskelig tilgjengelig med buss. Nå er Fretex i Tromsø på tur til sentrum. Det skal bli mindre møbler og mer klær, og stylist Nina Erdahl skal kurse de ansatte.

Jeg gleder meg!

Musikk

Jeg gikk til jobb og hadde musikken på random. Da kom tenårene veltende over meg. På rekke og rad. Muse, Radiohead, Placebo, Peel, Motorpsycho....og minnet om mitt forhold til musikk da jeg var i fasen som så treffende kalles identitetskrisen.

Musikk er viktig for meg nå også. Veldig. Men da var den enda mer nødvendig. Musikken var min. Der druknet jeg ensomheten, prøvde å finne ut av hvordan jeg skulle takle ting, flyktet fra alt som var slitsomt, det var bedre å gråte til musikk, musikken fikk meg glad når alt gikk mot meg, musikken var som mitt eget lille rom på siden av verden.

Mange slitsomme minner, noen triste, og mange gode. Og ikke minst mye bra musikk som jeg ikke har hørt på lenge.

Noen sanger jeg elsket:









....og gammel kjærlighet ruster aldri!

Film er herlig!

For tredje år på rad er jeg i Tromsø under Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF). Jeg trodde en stund at min tiltaksløshet skulle føre til at det ble det tredje året uten at jeg fikk sett en eneste film. Det ville vært trist, for jeg er jo egentlig veldig glad i film. Men jeg jobber jo mye, og Christina kommer i helga.

Men jeg har tatt eg på tak, og prøver å få med meg det jeg kan, selv om det ikke blir så mye. I morrest så jeg den første filmen før jobb. Og da skulle jeg enda mer enn før ønske at det ikke skjedde noe som helst annet, og bare kunne løpe fra film til film.

It´s not me, I swear.

En fantastisk film. Trist. Vakker. Visuelt god. Alvorlig. Og morsom. På en gang. I en perfekt balanse. Anbefales sterkt.

Nytt år!

Som regel betyr overgangen til et nytt år bare at tallene endres på kalenderen. Det livet jeg levde før jul pleier som regel å fortsette etter at sjampanjen en inntatt, og nyttårskysset delt ut.

I år kjennes det annerledes. Det er deilig å se på at skolebøkene bare kan ligge i fred. Jeg er ferdig med studiene (i alle fall nesten), og jeg har fått meg ny jobb. Jeg var veldig glad i den gamle, men jeg er fornøyd med at jeg slipper å satse på å leve av å være tilkallingsvikar. Jeg har penger igjen. En av mine aller beste venner har flyttet tilbake til Tromsø. Ja, og tilogmed i hjertet kjennes alt lettere.

Så mange av de bekymringene som kom med høstmørket, har lettet fra skuldrene mine etter at sola snudde, og vi har begynt å skrive 2009.

Jeg er glad.

Jeg tror det nye året blir fint!