Frøydis Hegdahl.
En fantastisk kvinne som jeg beundrer stort.
En ting er at det står stor respekt av å få seks barn fra man var 18 til 28 og oppdra disse til å bli en herlig familie, men så er det personligheten hennes.
Bestemor er levende og oppriktig engasjert, og interessert, i det meste.
Hage er en stor lidenskap, men kunst, design, historie, litteratur, arkitektur, mat, baking, og ikke minst mennesker er andre ting hun er opptatt av.
Dette ærlige engasjementet fascinerer meg.
Hun er opptatt av folk. Det gode i folk. Både de som står henne nært, bekjente og totalt ukjente.
Hun har en egen evne til å se det som er bra i folk. Det de kan. Og bestemor ikke bare ser det, men hun gjør noe så unorsk som å fortelle folk det.
Da Trønder-Avisa kom med nytt helgebilag synes hun det hadde et så fint design at hun ringte ned og takket for et himmelsk bilag. Typograf Torfinn hadde sannsynligvis aldri fått skryt fra noen utenforstående før, siden han stort sett sitter inne i avishuset.
Hun har sammen med bestefar og oss overvært utallige forestillinger med ungdommens kulturmønstring. Da er det ikke bare vi barnebarna som har fått gode ord etter endt forestilling.
Når det er noen hun har lagt merke til som hun støter på i pausen eller etter forestillingen forteller hun gjerne at hun hadde en bra opplevelse av å se de på scenen.
Hun kan å fryde seg over gode prestasjoner, humor, kreativitet, godhet.
Noen ganger tar jeg meg i å si eller gjøre ting som minner meg om henne. Da blir jeg glad. Jeg er stolt over å ha bare bittelitt av henne i meg!
