En stykk dårlig dag

Innimellom føler jeg at jeg ikke får til noe, at alt går galt, at jeg ikke kan noe. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet. Kjærligheten skjønner jeg ingenting av, og den ene dystre tanken avløser den andre.

I dag har vært en sånn dag.

Helt til nå. Når jeg oppdaget at jeg kan å si jeg elsker deg på 11 av 12 språk.

Det bare må jo være bra!

Min ynlingsfacebook-gruppe del 2

Dette sitatet fant jeg på en moteblogg, men synes også at det passer fint til mitt forrige blogginnlegg:

" To look at a thing is very different from seeing a thing. One does not see anything until one sees its beauty.
Then, and then only, does it come into existence."

The Decay of Lying
by Oscar Wilde

Min ynlings facebook-gruppe

Da mamma så på hytte på internett kom vi stadig over annonser med helt merkelige bilder. Hvorfor tenker folk at de skal få solgt ting ved å legge ut disse bildene? Tenkte vi veldig ofte. Noen ganger lo vi så tårene trillet. Og det ene eksemplet var verre en det andre. Bilder som knapt viser det som skal selges. Bilder som er tatt i en vinkel så rommet ikke vises. Folk som ikke har vasket og ryddet før de ta blide av hytta de så gjerne vil kvitte seg med.

Og i dag kom jeg over en fantastisk gruppe på facebook.
For oss som facineres av bildene på Finn.no

Det er herlig underholdning å ta seg en runde der inne. Ett av min ynlingsbilder så langt er dette:




Og annonsen finner her. Legg merke til NB i annonsen.

Du levande

Gläds då, du levande, i din ljuvt uppvärmde säng innan
Lethes iskalla våg slickar din flyvende fot

- Goethe

En treffende film om å være menneske:

En regnværs feriedag

Jeg har ferie. Ute er det grått, og det regner. På døra på rommet mitt henger en liste over alt jeg skulle gjøre i dag. Vaske huset. Går gjennom spansk notatene. Begynne å lese. og andre relativt kjedelige ting. I stede har jeg sovet lenge. Jeg spist god frokost og lest avisa grundig. Jeg har lest masse blogger, og sett på videoer på nettet. Jeg er helt alene. Og det er utrolig deilig.

Her er en av videoene som har lyst opp en gråværsdag.

Fremtiden...

...er meget usikker. Jeg lever fra semester til semester. Nå er sommerjobben over. Jeg skulle aller helst bare ha fortsatt i Nordlys. I stede skal jeg fortsette med spansk. Men det er jeg ferdig med til jul, og senerst for noen timer siden fikk jeg spørsmålet om hva jeg skal gjøre etter jul. Og jeg vet ikke. Men jeg har nettopp begynt å samle på alternative planer. Jeg tror jeg skal skrive dem ned, så jeg har en håndfast liste når panikken for fremtiden kommer om en liten stund.

- Få en jobb i Nordlys (helt klart prioritet en, men som vikar har jeg ikke så mye innflytelse på bemanningssituasjonen på jobb)

- Bare reise til Spania et sted og finne en jobb. Så får jeg gjort noe gøy, vært i utlandet litt, og lært meg spansk skikkelig. Nå som jeg først er i gang.

- Bli i Tromsø uansett. Jeg finner nok alltids en eller annen jobb, og jeg avsluttet tross alt vintersesongen med å kjøpe to par ski som står nesten ubrukte i boden.

- Reise på en lang tur til fjerne himmelstrøk.

Det er forslagene mine så langt, jeg tar mer enn gjerne i mot innspill utenfra!

Snikende deilig

Jeg oppdaget den i dag. Høsten som kommer snikende. I dag merket jeg hvor mye mørkere det plutselig har blitt om kveldene, og at luften har forandret seg. På en måte kommer den fryktelig ubeleilig. For jeg har ikke opplevd mer en noen yderst få sommerdager. En langhelg hjemme i Trøndelag, og en dag her og der med sånn passe sommervær her oppe. På mange måter trenger jeg sol, og varme, og bading. Jeg har bare badet i sjøen en gang i sommer. Og jeg elsker å bade. Men samtidig er det deilig. Jeg har kanskje gitt opp sommeren. Og samtidig er det rart hvordan man blir så fryktelig klar for forandring. Hvordan det er deilig at noe er over, og noe nytt kommer. Ikke fordi det som er ikke er fint. Men fordi det er godt at ting går fremover.

Jeg gleder meg til noe nytt.