Musikk

Jeg gikk til jobb og hadde musikken på random. Da kom tenårene veltende over meg. På rekke og rad. Muse, Radiohead, Placebo, Peel, Motorpsycho....og minnet om mitt forhold til musikk da jeg var i fasen som så treffende kalles identitetskrisen.

Musikk er viktig for meg nå også. Veldig. Men da var den enda mer nødvendig. Musikken var min. Der druknet jeg ensomheten, prøvde å finne ut av hvordan jeg skulle takle ting, flyktet fra alt som var slitsomt, det var bedre å gråte til musikk, musikken fikk meg glad når alt gikk mot meg, musikken var som mitt eget lille rom på siden av verden.

Mange slitsomme minner, noen triste, og mange gode. Og ikke minst mye bra musikk som jeg ikke har hørt på lenge.

Noen sanger jeg elsket:









....og gammel kjærlighet ruster aldri!

Film er herlig!

For tredje år på rad er jeg i Tromsø under Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF). Jeg trodde en stund at min tiltaksløshet skulle føre til at det ble det tredje året uten at jeg fikk sett en eneste film. Det ville vært trist, for jeg er jo egentlig veldig glad i film. Men jeg jobber jo mye, og Christina kommer i helga.

Men jeg har tatt eg på tak, og prøver å få med meg det jeg kan, selv om det ikke blir så mye. I morrest så jeg den første filmen før jobb. Og da skulle jeg enda mer enn før ønske at det ikke skjedde noe som helst annet, og bare kunne løpe fra film til film.

It´s not me, I swear.

En fantastisk film. Trist. Vakker. Visuelt god. Alvorlig. Og morsom. På en gang. I en perfekt balanse. Anbefales sterkt.

Nytt år!

Som regel betyr overgangen til et nytt år bare at tallene endres på kalenderen. Det livet jeg levde før jul pleier som regel å fortsette etter at sjampanjen en inntatt, og nyttårskysset delt ut.

I år kjennes det annerledes. Det er deilig å se på at skolebøkene bare kan ligge i fred. Jeg er ferdig med studiene (i alle fall nesten), og jeg har fått meg ny jobb. Jeg var veldig glad i den gamle, men jeg er fornøyd med at jeg slipper å satse på å leve av å være tilkallingsvikar. Jeg har penger igjen. En av mine aller beste venner har flyttet tilbake til Tromsø. Ja, og tilogmed i hjertet kjennes alt lettere.

Så mange av de bekymringene som kom med høstmørket, har lettet fra skuldrene mine etter at sola snudde, og vi har begynt å skrive 2009.

Jeg er glad.

Jeg tror det nye året blir fint!