Kimono

Skulle gjerne hatt en skikkelig fin kimono. En som er lett og deilig i fine farger med fine mønster.

En som jeg kan ta på meg om morgenen når jeg står opp i Thailand. Kanskje mens jeg ordner frokost og muligens en kopp te selv om det er varmt. Eller iste.

En som jeg kan ha på når jeg bare sitter helt stille med frokosten eller teen og ser ut vinduet. Utover en enorm by eller ned på travle gater. Mennesker som haster forbi. Eller jobber nede på gata. Mens jeg sitter stille å ser på dem kan jeg fantasere om hvordan livene deres er.

I kimonoen.

Ei fremmed jente gjorde noe så unorskt som å begynne å snakke med meg på tur ut fra SATS i dag.
Jeg likte det.
Smatalen forløpseg omtrent slik:

Hun: Har du vært på den timen før?
Jeg: Nei
Hun: Det var skikkelig bra trening. Jeg tenkte nå dør jeg, nå dør jeg, nå dør jeg, så begynte vi heldigvis med noe annet (Stort smil)
Jeg: Ja. Det var en litt rar time, men gøy.
Hun: Er du fra Tromsø?
Jeg: Nei, jeg kommer fra Trøndelag.
Hun: Okei, studerer du her eller?
Jeg: Nei, jeg jobber
Hun: Jeg går på nettstudier. Det er ikke så sosialt.
(Så gikk hun for å låse opp sykkelen sin)
Jeg: God helg da!
Hun: God helg!

Så gikk vi hver vår vei.