Kimono

Skulle gjerne hatt en skikkelig fin kimono. En som er lett og deilig i fine farger med fine mønster.

En som jeg kan ta på meg om morgenen når jeg står opp i Thailand. Kanskje mens jeg ordner frokost og muligens en kopp te selv om det er varmt. Eller iste.

En som jeg kan ha på når jeg bare sitter helt stille med frokosten eller teen og ser ut vinduet. Utover en enorm by eller ned på travle gater. Mennesker som haster forbi. Eller jobber nede på gata. Mens jeg sitter stille å ser på dem kan jeg fantasere om hvordan livene deres er.

I kimonoen.

Ei fremmed jente gjorde noe så unorskt som å begynne å snakke med meg på tur ut fra SATS i dag.
Jeg likte det.
Smatalen forløpseg omtrent slik:

Hun: Har du vært på den timen før?
Jeg: Nei
Hun: Det var skikkelig bra trening. Jeg tenkte nå dør jeg, nå dør jeg, nå dør jeg, så begynte vi heldigvis med noe annet (Stort smil)
Jeg: Ja. Det var en litt rar time, men gøy.
Hun: Er du fra Tromsø?
Jeg: Nei, jeg kommer fra Trøndelag.
Hun: Okei, studerer du her eller?
Jeg: Nei, jeg jobber
Hun: Jeg går på nettstudier. Det er ikke så sosialt.
(Så gikk hun for å låse opp sykkelen sin)
Jeg: God helg da!
Hun: God helg!

Så gikk vi hver vår vei.

Nedtelling

Jeg teller ned.

Nå er det to uker igjen til høstferie. To uker og to dager til vi drar til Trøndelag.

DEILIG!

Jeg gleder meg stort til å bare henge på hytta med familien.

Etter det er det fem uker til Sofie kommer på besøk. Så to jobbuker til juleferie og flytting til Trondheim og to måneder til Thailand.

Så mye å se fram til!

Sitrondrøm

Jeg og Anna bakte sånne en dag:



Lemon Bars.
Deilig sommerfriske. Mmmmmmmm!
Fant oppskrifta på cupcakes and cashmere. Min yndlingsblogg over en lengre periode nå. Har desverre bare prøvd denne ene oppskrifta, men det dukker stadig opp ting som frister der.
Og disse anbefaler jeg sterkt videre. Nyyyyydelige!

Snart ferie - Hva bør vi gjøre i Barcelona?

New York-turen jeg skulle på i vår fløy bort i aske. Heldigvis fikk jeg spare avspasseringsdagene, og om drøye to uker tar jeg med meg Nareas og drar til Barcelona.




By og strand hand i hand i ei drøy uke. Gleder med sykt mye.
Men hva bør vi få med oss?
Hvor bør vi spise? Hvor er de bra bruktbutikkene? Hva bør vi unngå? Hvilke parker bør vi helt klart få med oss? Hvilke museer er verdt et besøk? Hvor bør vi stikke å få med oss en VM-kamp (har lovt Nareas at vi i alle fall kan se en)? Hva annet bør vi tenke på?

Nydelig nydelig

Sjekk denne lampa. Er ikke den kul?



Funnet på en blogg jeg liker veldig godt for tida. Cupcakes and cashmere. En herlig kombinasjon av mat og mote.

Kjære alle dere på facebook

Dere tar feil.
Det er ikke dere som har verdens beste kjærest.
Det har jeg!

Snus

Folk må få lov å snuse. Selvfølgelig. Så mye de vil. Men hold søpla unna meg.
Snusere er i stor grad jævlig uhøflige når det kommer til å dele uvanene sine med andre.
Snus i vei, men ikke legg den i ølboksen når du er lei av den.
Noen skal tømme dritten i vasken dagen derpå.
Og samme hvor tålmodig man er når man tømmer blandinga av øl, spytt og nikotin i kjøkkenvasken, så blir noen rester med ned i plastposen sammen med de andre flaskene og boksene. Nå de skal pantes får jeg hesligheten utover henda.
Jeg liker det ikke.
Jeg kan ikke fordra det.
Jeg synes det er heslig.
Jeg synes det er opplagt uhøflig å utsette andre for det.
Mange legger også posesnusen sin på bordet. Rett på bordet. Eller oppå andre ting jeg eier og har rundt omkring i leiligheten.
Så stikker de hjem. Jeg må rydde spyttet etter dem.
Og til slutt: greit at du er full, men ta ut snusen før du legger deg på min sofa!

Danse mot...

Våren er på vei.
Det leser jeg i alle fall støtt og stadig på facebook og twitter.
Men det er ikke sant.
Ikke for meg.

Min kompis Petter sa det så fint.
"I Tromsø har vi ikke vår. Bare vinter som går over i en slags sommer"

En slags sommer.

Jeg elsker våren.
Det er min yndlings-årstid.
Når snøen glinser blank av sola i veikanten, og forsvinner raskere enn man kunne håpe på.
Først blir man bare glad av å se det grå gresset fra i fjor som dukker opp, men så begynner det å spire og gro fort som bare det.
Jeg elsker når verden rundt er bittelitt grønnere når man våkner om morgenen.
Fuglesangen som kommer tilbake.
Lukta av at alt som har ligget i dvale livner til.

Jeg er lei.
Av å ikke ha vår.

Surre surre surrehue

- Simen og Andrea dere får ikke dra til midtøsten. Jeg kommer ikke til å få sove om nettene. Dere er de to største surrehuene jeg kjenner. Dere kommer til å bli skutt, sa Maren ei stund før jeg dro på rundtur i midtøsten sammen med resten av valgfagsklassen på folkehøgskolen.

Jeg visste at jeg var distre.
Men det var ikke før da. Akkurat i det øyeblikket. Våren 2005. At jeg begynte å tenke over om det virkelig var så ille.

Jeg dro til midtøsten. Jeg holdt på å glemme fotobagen med fotoutstyr, pass, penger, og alt annet jeg hadde med som var verdifult på nesten alle stedene vi satte oss ned for å spise.
Heldigvis fikk Espen det alltid med.

- Neste gang lar du det stå, sa lærer Torbjørn til Espen.

Det var i det øyeblikket jeg skjønte at Maren hadde rett.
Heldigvis fortsatte Espen å ta tingene med.

***

Jeg skulle på kafe før jobb, og konsert etter.
Tok med en stor veske med masse ting. Bok, mat og en liten veske til å ha på kvelden.
På kafeen fant jeg ut at lommeboka lå hjemme.
Silje betalte kaffen.

Kom litt tidlig på jobb.
Tok en bil og kjørte hjem for å hente lommeboka.
Da jeg kom fram oppdaget jeg at nøklene lå igjen på jobb.

Danny synes jeg var flink til å bevare sinnsroen da jeg kom tilbake på jobb, og jeg fikk låne penger til mat, konsert og øl.

I konsertkøen kom jeg på at de kom til å ville sjekke legitimasjon som jeg ikke hadde med meg.
Fant heldigvis en bekjent som fikk lurt meg inn.

Skulle ta et par øl å gå tidlig hjem. Skulle jo på jobb lørdag morgen også.
Så ble det veldig hyggelig. Et par øl og et par timer senere enn planen, brukte jeg de siste pengene til å ta taxi hjem.
Utenfor inngangsdøra oppdaget jeg at nøklene til leiligheten lå i den store veska. På jobb.

Det var bare en ting å gjøre. Gå tilbake til byen.

På tur tilbake i 17 minusgrader kom jeg på at nøklene til jobb lå i lommeboka inne i leiligheten. Som jeg ikke kom meg inn i.

Christine tok ikke telefonen.
Danny tok ikke telefonen.
Alle andre jeg kjenner bor langt unna.
Jeg hadde ikke taxipenger.

- Jeg kan ikke sove ute. Det er for kaldt. Jeg må sove på natthjemmet sammen med de hjemløse, tenkte jeg og begynte å stålsette meg.

Så kom jeg på Silje.
Gode, snille kaffebetalende Silje.
Et nytt lite håp ble tent, og jeg ba til den guden jeg ikke tror på om at hun skulle ta telefonen.

Ja! En stykk varm stemme i andre enden av telefonen. To glass cava og en ekstra time lenger oppe enn planlagt. Et nyoppredd gjesterom. Jeg var reddet!

Lørdag morgen ringte vekkerklokka latfor tidlig. Marte låste meg inn på jobb. Det ble en lang dag.

Aldri før har det vært så deilig å vri nøkkelen om i låsen til ytterdøra.
Endelig. Jeg, nøklene til leiligheten, nøklene til jobb og lommeboka mi var på samme sted igjen.

Polarhistorisk slekt

Jeg har polarhistorisk slekt.
Peter Lorents Tessem var broren til min tippoldefar Sivert Tessem.
Ganske langt ut i slekta. Jada, men så er det ganske lenge siden også.
Men han er i min slekt, og det står om han i historiebøkene.

Han var med Roald Amundsen ombord i skipet Maud i 1918. Ett år ut i ekspedisjonen ble han og Paul Knudsen sendt ut på en vanskelig reise for å få sendt forskningsmateriale, brev og andre ting hjem til Norge.
De kom aldri fram til målet.
Begge døde under turen.
Liket av den ene av dem ble funnet utenfor Dikson i 1922. Tessems klokke og giftering ble funnet sammen med like, og man har derfor antatt at det er han som er funnet. han er gravlagt ved Dikson.

Tessem bodde i Tromsø, og har etterkommere her.
Det er også han som har bygget skihytta i Tromsø. Den ble kåret som kommunens kulturminne av befolkningen i 1997.
Siden 70-tallet har den stått ubrukt, men i mars 2009 åpnet den på nytt etter flere års kamp for å få den restaurert.

Kult!

God helg!

Folk

Jeg digger mennesker!

I løpet av livet har jeg møtt så utolig mange fantastiske mennesker.
Mennesker som gjør rare ting som å ligge barbeint under nordlyset i 10 minusgrader å le og gråte om hverandre fordi de synes det er så fint.
Mennensker som blir så engasjert i urettferdigheten i verden at de slipper det de har i hendene å gjør ulønnsome ting som de håper gjør en forskjell.
Mennesker som snakker før de tenker og blir ufrivillig komiske på en glodvarm måte.
Mennesker det ikke går an å være i dårlig humør når man er sammen med.
Mennesker som deler de vanskelige tankene sine med meg sånn at jeg blir nødt til å tenke.
Mennesker jeg bare møter et kort øyeblikk, og mennesker jeg blir kjent med.
Som jeg blir glad i.

Jeg hater folk.
Folk som ikke plukker opp hundedritten etter kjæledyret sitt på gata.
Folk som setter igjen spøla utenfor søppelsuget og regner med at det forsvinner. Selv om det som egentlig skjer er at ingen føler ansvar for det og det kommer mus og rotter.
Folk som setter igjen ting de ikke vil ha under trappa når de flytter.
Folk som ikke klarer å se nyanser i ting, og må legge skylda for den minste ting på noen. Som alltid må ansvarliggjøre noen andre.
Folk som forlanger.
Folk som debatterer anonymt på nettaviser og rapporterer motsvar på sine egne idiotiske innlegg.
Folk som står klin inni bagasjebåndet på flyplassen.
Folk som klager.
Folk som syter.
Folk.

Grønne fingre...

...det har jeg ikke.

Derfor har den fine,fine planten jeg fikk til bursdagen blirr sånn her:


Men det var en orkidetype, de skal vi st være litt vanskelige.

Selv om jeg ikke har grønne fingre så synes jeg jo planter er hyggelige.
Så i dag har jeg gjort et nytt forsøk og kjøpt denne:

Barndomshistorie i nye omgivelser

Jeg så traileren til Avatar på kino i høst og sa til Nareas at den skulle jeg ikke se. Synes animasjonene var stygge og at filmen så skikkelig kjip ut.

Så kom anmeldelsene:

"Visuelt fantastisk, teknisk unik og nesten forbausende følelsesmessig rik fremtidsfabel", terningkast 5, VG

"James Camerons første spillefilm på 12 år er en triumf for både fortellergleden og teknologien brukt til å formidle den!" Terningkast 6, P3

"«Avatar» holder det den lover og åpner øynene våre for en helt ny verden." Terningkast 5, dagbladet

"Det er bare å slå fast at årets mest opphypede film innfrir forventningene og vel så det" Filmmagasinet, Terningkast 6

"Den fører oss til en fantasiverden hinsides alt man har sett på kino tidligere" Terningkast 6, Nordlys

Ja, og sånn fortsetter det om man går til andre aviser.

Jeg måtte jo se.

Jeg tok feil og de hadde rett. Selvfølgelig. Det er en flott film hvor man endelig har maktet å lage 3d animasjon som fungerer.

Litt ut i filmen synes jeg allikevel historien var merkelig kjent.
Ikke bare at det var en klassisk storytelling som Nareas pleier å si, men den hadde trekk av en barnefilm jeg fikk i bursdagsgave på video for en årrekke siden, og derfor har sett et utall ganger.

Så la jeg det fra meg.

Etterhvert begynte sangene fra denne barnefilmen å gå i hodet mitt til enkelte scener.

Utover ble det bare mer og mer påfallende.
Avatar er en super film, men historien er Pocahontas.