Jeg så traileren til Avatar på kino i høst og sa til Nareas at den skulle jeg ikke se. Synes animasjonene var stygge og at filmen så skikkelig kjip ut.
Så kom anmeldelsene:
"Visuelt fantastisk, teknisk unik og nesten forbausende følelsesmessig rik fremtidsfabel", terningkast 5, VG
"James Camerons første spillefilm på 12 år er en triumf for både fortellergleden og teknologien brukt til å formidle den!" Terningkast 6, P3
"«Avatar» holder det den lover og åpner øynene våre for en helt ny verden." Terningkast 5, dagbladet
"Det er bare å slå fast at årets mest opphypede film innfrir forventningene og vel så det" Filmmagasinet, Terningkast 6
"Den fører oss til en fantasiverden hinsides alt man har sett på kino tidligere" Terningkast 6, Nordlys
Ja, og sånn fortsetter det om man går til andre aviser.
Jeg måtte jo se.
Jeg tok feil og de hadde rett. Selvfølgelig. Det er en flott film hvor man endelig har maktet å lage 3d animasjon som fungerer.
Litt ut i filmen synes jeg allikevel historien var merkelig kjent.
Ikke bare at det var en klassisk storytelling som Nareas pleier å si, men den hadde trekk av en barnefilm jeg fikk i bursdagsgave på video for en årrekke siden, og derfor har sett et utall ganger.
Så la jeg det fra meg.
Etterhvert begynte sangene fra denne barnefilmen å gå i hodet mitt til enkelte scener.
Utover ble det bare mer og mer påfallende.
Avatar er en super film, men historien er Pocahontas.
No comments:
Post a Comment