Vinterjakke

Nå går jeg inn i min tredje vinter i Tromsø. Min femte i Nord-Norge. Alle disse vintrene har jeg mangla en skikkelig vinterjakke.
Dumt.
Nord-Norge er jo tross alt vinterland.
Har hatt vinterjakke. Men de har vært ganske tynne. Egentlig er de kanskje mest høstjakker.
Jeg har ikke funnet noen skikkelige vinterjakke som jeg vil ha. Ingen til rett pris som jeg liker.
I år har jeg bestemt meg for at jeg skal tillate meg å bruke litt penger på en skikkelig jakke.
Problemet er at jeg ikke klarer å gå i disse dunjakkene som har vært med de siste vintrene, og da er det vanskelig å finne.
Nå har jeg funnet en som jeg liker veldig godt. Problemet er at den er hvit. Blir kanskje fort stygg? Kan vaskes på 30 grader i maskin. Men hvor lenge hjelper det?
Er det dumt å bruke 3000 kroner på en hvit vinterjakke?

Ja, vi elsker p3 aksjonen!

Jeg gjør i alle fall det.
Da jeg først leste om den, synes jeg det hørtes rart og ukult ut. Men så har det vist seg og bli en super aksjon.

Synes kombinasjonen auksjoner, støtte ved ønskelåter og pengesprekk i bunkersen er fine måter å samle inn pengene på.
Herlig at de har fått med så mange bra artister til å komme i studio. Og jeg synes kombinasjonen Aishath, Ken og Ronny som programledere har fungert helt utmerket.

Jeg trodde det var stor fare for at de kom til å bli litt treigt. At programlederne kom til å gå litt tomme. Men de har holdt det gående på en flott måte hele veien.

Jeg håper virkelig at p3aksjonen har kommet for å bli.

Sexy?

Strømpebuksa er kanskje ikke kjent som det mest sexy plagget. Men hjelper dette?

Sammen, men alltid alene

Jeg har alltid hatt mennesker rundt meg. Familie, venner, bekjente. Folk som har vært glad i meg. Som jeg har vært glad i.

Jeg liker å ha dem der. Jeg trenger å ha dem der. Har alltid hatt et stort behov for å dele gleder, og sorger.

Jeg tror kanskje jeg var ti, kanskje nærmere tolv da jeg oppdaget det.

Noen ting gikk ikke å dele. Noen tanker kunne bare ikke andre mennesker forstå. Eller jeg klarte ikke å få forklart. Jeg prøvde å si, men ordene jeg tenkte kom ikke ut av meg. Noen ting finnes det ikke ord for.

Samme hvor mye man er sammen, står man samtidig alltid helt alene.

Dør og postkasseskilt

I går gikk jeg inn på en bokhandel for å kjøpe noe kartong. For å lage et navneskilt til postkassen.

Da jeg kom inn hadde de en blokk med stor stive textures. Litt som batikk på papir. I sterke fine, og ikke fult så fine farger. Den måtte jeg ha. Og se der, Play Park. En tjukk blokk med masse ark i mange farger. Og sjablonger. Mange sjablonger. Mest av dyr, men også noen påskeegg og halloweenting. Den måtte bli med hjem.


Jeg kjøpte voksduk, og satte meg ved bordt. Først lagde jeg et skilt. Det ble ganske fint synes jeg, men det var jo like stort som postkassen, så det har jeg hengt på døra.



Så da måtte jeg lage et nytt.


Hva synes dere?

Flytte, flytte, flytte, ferdig!

Vi har flytta. De siste tre ukene har bestått av pakking, bæring, kjøring, vasking, leting etter møbler på finn.no, og i butikker. Jobb, middag, handlig, bæring, vasking fiksing.

I starten var det supergøy. Etterhvert var jeg helt utslitt. Ute skinte sola, og alt jeg gjorde var rydde, pakke, kjøpe, skru.

Nå er vi endelig ferdige. Eller vi har ikke TV. Alt står ikke der det kanskje kommer til å stå til slutt. Vi har ingen bilder på veggen. Men det er ikke sånt som MÅ gjøres i kveld. Det kan vente. Til vi har lyst. Ja, bortsett fra TVn da, men den er bestilt. Vi kan bo her.



Nyleilighet:

Liker ikke:
- Utsikt mot relativt trafikert vei.
- Veranda i skyggen med utsikt til inngangsdørene til de andre leilighetene i blokka og brakeriggen til de østeuropeiske snekkerne.

Liker:
- Stort fint kjøkkenbord med stoler
- Bra kjøkken
- God fin sofa som man kan synke dypt ned i
- Gult mykt pledd
- Gammel fin stol med puff
- Speil fra gulvet til taket på den ene døra i skyvedørsgarderoben på soverommet
- Bo nært jobb på den ene siden og byen på den andre
- Riskoker
- Å bo sammen med kjæresten

Å stå opp

Jeg er utrolig dårlig til å stå opp.
Det er så deilig å ligge i senga.
Slumme under dyna.
Høre pusten av han som ligger ved siden av.
Krype helt inntil.
Sovne igjen.
Våkne til på nytt.
Nesten våkne helt når han står opp og drar på jobb.
Bare noen minutt til under den varme dyna.
Tid til å bare tenke.
I en tilstand som svever mellom bevisst og sovende.
Så kjenner jeg at nå vil jeg at dagen skal begynne.
Og da. "Just when I thought I was out... they pull me back in" liksom.
Så våkner jeg brått noen timer senere. Halve dagen er borte.
Det jeg rekker er å stå opp, spise frokost og dusje.
Så er det på tide å tilbringe resten av dagen på jobb.