Wednesday, April 22, 2009

Ønskeliste

Skulle gjerne gått sommeren i møte med denne:

Monday, April 20, 2009

Kjærestesøndag

Sove lenge
Lage god frokost
Slumme på sofaen
Stryke over håret
Puss
Sovne
Bare være
Sammen
Spise ute
Stikke på kino
Holde i hånda på fortauet på tur hjem
Sovne helt inntil

Kjærestesøndag er den beste dagen. Nå er det mandag, og jeg lengter tilbake.

Sunday, April 12, 2009

Utfordret av Anniken

Jeg har blitt utfordret. Av Anniken. Og det kan jo ikke gå ubemerket hen.



"Regler: Det er vanskeligere enn det ser ut! Kopier til ditt eget notat, slett mine svar og legg til dine. Bruk den første bokstaven i navnet ditt når du svarer på alle spørsmålene. Gi ordentlige svar, og ikke dikt opp! Hvis personen før deg har samme bokstav, så må du gi et annet svar. Du kan ikke bruke samme ordet to ganger. Utfordre 4 venner."

1. Hva er navnet ditt: Andrea
2. Ord på fire bokstaver: Alge
3. Guttenavn: Arne
4. Jentenavn: Aurora
5. Et yrke: Arkitekt
6. Farge: Askegrå
7. Noe du har på deg: Her må jeg bare melde pass. Nå har jeg gått gjennom alt, og prøvd å finne synonymer uten hell.
8. Mat: Aprikoskompott
9. Noe på badet: Ansiktskrem (jada, det er litt kjipt å ta det samme som Anniken, men nå ble det sånn)
10. Et sted: Arkhangelsk
11. Grunn til å komme for seint: Akilles som ryker.
12. Her vet jeg ikke helt hva spørsmålet er, men Anniken svarer and.
13. "Alle elsker mary" - ganske dårlig, men pluss for å introdusere sperm som hårgele.
14. Noe du kan drikke: Appelsinjus. mmm, det drakk jeg i ste!:)
15. En musikkgruppe: Ash!
16. Et dyr: Arapappegøye
17. Gatenavn: Alfheimveien
18. Bilmerke: Audi
19. Sangtittel: All I want for Christmas is you
20. Verb: Arbeide

Jeg utfordrer: Inger Johanne, Marlene, Stine og Jan Arne

Thursday, March 26, 2009

Åh, så fint!

En fantastisk animasjonsfilm mot bruk av atomenergi:


Forum nucléaire from étapes: on Vimeo.

Sunday, March 22, 2009

Dance dynamite!

Tenk om bare alle kunne danse som Napoleon. Da er jeg overbevist om at verden ville blitt et bedre sted

Monday, March 16, 2009

Andrea + treningsstudio = håpløst

Det var med en viss skepsis jeg begynte å trene på sats høsten 2007. I dag har jeg forstått at det var med rette.

Jeg begynte med å føle meg utilpass bare av å være der. Jeg sto bakerst i timene, torte nesten ikke tøye etter timen, og syntes det virket som om alle så på meg hele tiden. Jeg måtte jo bare komme over det her, og bestemte meg for å late som om de andre ikke var der. Etter 12 år med dansing, så er jo ikke det å svette i en sal med parkettgulv, speil og andre mennesker, skremmende i seg selv. Så det gikk veldig bra.

Resultatet har blitt at jeg kanskje er den teiteste som er der. Jeg har jo tenkt på det før, men i dag gikk det skikkelig opp for meg. Hadde det vært noen andre som hadde vært sånn som meg på Sats, så hadde jeg sannsynligvis tenkt at personen var håpløs.

Jeg står fremst. Hver gang. Det er best. Av tre grunner.

1) Det er det best plass.

2) Man ser seg selv i speilet

3) Man føler at de andre ser deg veldig godt, og blr presset til å ta litt ekstra i.

Ettersom jeg later som de andre ikke er der, så fungerer punkt tre bare delvis. Så jeg står midt i glaninga og tar ting ganske ut når det passer meg, men, så dukker det alltid opp noe som gjør at jeg må ta pauser. Ofte ganske lage pauser. Og da står jeg jo rett og slett bare i veien. Og noen ganger må jeg bare gå.


(Illustrasjonsfoto: Banden)

Enten så er det latskap, generelt dårlig form, ekstreme anfall av sting (eller hold som de sier på østlandet), gryende betennelse i leggene, eller som i dag - kutt i tåa.

Ja er det ikke det ene så er det det andre. Og i dag klarte jeg å danse på meg et kutt i stortåa som jeg ignorerte ganske lenge. Helt til jeg så blodet. Flekker over alt hvor jeg hadde beveget meg. Da ble det plutselig fryktelig vondt.

Så nå lurer jeg bare på, hva blir det neste?

Friday, March 6, 2009

De små tingene

Det skal så lite til. Det er utrolig hva litt vennlighet kan gjøre med en dårlig dag.

Innlegg fra kort sagt i Nordlys 6. mars:

Tusen takk, lille venn!


Kjørte meg en tur. Man har mange tanker noen ganger som surrer i toppen. Noen ganger er man lei av det vanlige livet, og har grå tanker. I veikanten på Åslandfeltet, ved et hvitt eldre hus med et lite uthus står ei lita jente på tre-fire år og vinker til meg. Jeg vinker tilbake. Gud for ei vinkin, jeg fikk ei stjerne rett i hjertet og kjente livet boble i meg! Jeg ble så glad, dagen min var reddet av en liten jente i veikanten. Tusen takk, lille venn!

Klem fra Hannah-keisa