Forrige lørdag presset tårene på. Jeg sto helt for meg selv i en folkemengde. Det var midt på dagen. På scenen foran meg sto Halvdan Sivertsen. En av mine barndomshelter. Jeg har vært på en konsert før. Da var jeg ca åtte år. Jeg hadde nok ikke hatt det samme forholdet til Halvdan Sivertsen om jeg ble presentert for han i dag. Man får et annet forhold til det som hører barndommen til. Mens han sto på scenen kom så mange av tankene jeg hadde da jeg var liten og hørte på Halvdan på kassett når jeg rydda rommet eller skulle sove. Så denne uka har det gått mye i Halvdan.
Og vi banka på døran i slott og palass
Førr vi trengte tell husrom og mat
Men de mektige møtt oss med skuddsikkert glass
Og de rike de møtt oss med hat
Berre småfolk og fattige bød oss av sitt
Josefs julevise
De første tankene og fattigdom og forskjeller i verden....
...om vennskap...Vi e forskjellig, vi e lik
Og vet at
Hver gang vi møtes, har vi det bra
Vi e venna førr livet
Sånne e gode å ha
Venner
Og dagen den e vikti og den kræv oss
Men natta den e din og min og nu
Ingen e så go som du da
Kjærlighetsvisa
...om kjærlighet.
(Et eksempel på at en presentasjon for Halvdan i mer voksen alder ikke blir helt det samme)
No comments:
Post a Comment