Frost

I går begynte jeg å fryse. Sånn på generell basis. Jeg slo på vifteovnen hjemme, og jeg og Ole Martin hadde en prat om at sofaen burde trekkes frem, og ovnene slåes på. Høsten og vinteren er her straks. Og jeg fryser.

På skolen i dag frøys jeg hele dagen, og jeg er kald fremdeles. Selv etter en halv time under dyna. Føttene er kalde samme hvor tykke ullsokker jeg har på. Det er som om kulden har satt seg i meg. Og jeg vet at den ikke kommer til å slippe. Den kommer selvfølgelig ikke til å være der når jeg trener. Når jeg dusjer vil den være borte en liten stund. Og om noen vil ha meg i armkroken litt så tar den pause. Men sånn helt generelt har kulden kommet, den har bitt tak i meg, og jeg vet at den ikke kommer til å la meg i fred før til våren. Begynne å slippe taket så smått i april, og forlate meg når den første sommerdagen kommer. Det er bare å venne seg til det.