I skapet henger kjolen fra i fjor, fra året før, og den jeg kjøpte i Spania i år. Ute er det snø og luevær. Det nærmer seg julebord. Og i hjerter gjør det vondt.
Alt er med andre ord som de skal være.
For tredje år på rad ser jeg enden av et manneprosjekt som jeg innerst inne har vist at var håpløst hele tiden, men ikke villet gi slipp på, sånn i julebordstider. I forifjor var jeg litt for svimmel allerede rett etter maten. Dansenummeret mitt gikk relativt dårlig, med mange glemte trinn og lite energi, og ikke spør meg hva som skjedde utover kvelden. Jeg aner ikke. I fjor husker Lina meg nok best som et gjenferd på morgenkvisten, og Ole Martin nekter å glemme replikken "han villa itj ha mæ" sagt med skjelvende stemme og tårevåte øyne. Begge julebordene var et av sitt års mest håpløse, og tristeste fester. Så hva kan jeg forvente av julebordet 2008? Blir det history repeats itself? Eller kanskje jeg kan forvente meg tidenes fest? Alle gode ting er jo tross alt tre!
Så for julebord, mitt skakkjørte følelsesliv, tre flotte menn, og litt for mye akevitt: Mariah Carey på sitt beste
6 comments:
Andrea, jeg skulle ønske jeg skulle på julebord sammen med deg! Så tenker jeg vi skulle overlevd disse manneproblemene dine. Og drukket sambuca! Du vet, det løser seg alltid!
Ja, sambuca betyr jo lykke!:) Men vi må ikke glemme akevitten. Er det julebord, så er det julebord. Husk så glade vi ble da vi kom på akevitten sist julebord vi var sammen på!
Ja, haha, akevitt betyr nok også lykke tror jeg!
Var ikke bare du som hadde en drittdag på det siste julebordet i Bodø, tro meg :P
Men man må nesten bare holde masken og får markedet på rett kjøl. Eller noe sånnt :P
Ja, det blir i alle fall ikke noe makrellsteking!:P
Nei, man bedriver da ikke denslags klokken ett på natten!
Post a Comment