Persienner til besvær

Vi flyttet inn i ny leilighet i januar. Det var persienner på alle vinduene i stua, men ikke på mitt rom. Jeg og Ole Martin målte med linjal, og dro og kjøpte.
Det er nok en grunn til å snekkere ikke bruker linjal, den ble litt kort.

Med usannsynlig travle dager, tok det sin tid før jeg fikk byttet den inn. Men da mamma kom på besøk ble det fart i sakene. Jeg kjøpte en som var hakket lengre. Vi fant ut at den også var for kort.

Da jeg etterhvert dro av gårde for å bytte den også, så hadde de ikke den som var hakket lengre, men den som var enda litt lengre, så jeg tok den.
For lang.

Da torte jeg ikke å dra å bytte mer, for jeg hadde møtt hun samme dama begge gangene. Så etter en stund kjøpte jeg bare en ny i størrelsen i mellom.
For lang den også.

Den jeg byttet til først var altså den jeg burde hatt.
I dag fikk jeg endelig kjøpt en i rett størrelse. Og det første jeg gjorde var å begynne å skru den opp. Det er ikke egentlig så vanskelig å montere persienner, så det var noe selv jeg burde klare. Da jeg skulle skru litt til så den første skruen satt ordentlig fast, ja hva skjedde da? Vinduet sprakk!

Jeg skal aldri kjøpe inn eller montere persienner igjen i mitt liv!