På søndag var jeg på min første eliteseriekamp noen sinne. Jeg er ikke spesielt fotballinteressert. Jeg har rett og slett flagget min manglende fotballinteresse ganske høyt. Så det var ikke helt uten skepsis jeg trasket opp til Alfhem stadion søndag kveld. Men Anita var på besøk, og dommern hadde tilbydt oss to gratisbilletter.
Vi var litt sene. Allerede da vi hørte brølene og klappingen fra over 6000 publikummerer ruve gjennom høstmørket, begynte jeg å forstå litt mer av fotball. Jeg skjønte allerede da at dette ikke kom til å bli en så verst opplevelse. Og det ble det ikke. Det ble faktisk veldig fint.
Jeg ropte og klappet sammen med Tromsøværingene. Jeg heiet. Og lot meg oppriktig rive med. Og så ble jeg avstandsforelsket i Lars Iver Strand.
Ikke nok med at jeg ikke har syntes fotball har vært så veldig gøy. Jeg har heller ikke syntes at fotballgutter har vært det snev av tiltrekkende.
Hva har skjedd med meg? Er jeg syk? Er dette noe som bør kureres?
7 comments:
Foreslår en effektiv kur av noe slag......håper noen kommer noe noe svært virkningsfullt her :)
JTT
Godt at Anita tar deg med ut litt......fotballspillere ???
Lars Ivar Strand ??
Martin Andresen er det håp for..for han spiller bridge !!
Dommern derimot...
Jeg forstår deg godt jeg, Andrea, fotball er ikke så verst når man faktisk drar på kamp. Men for min del er det stemning, folk og schnabalabala som trekker opp, ikke spillet :P
Martin Andresen - nei takker meg til. Du får ta å google Lars Iver Strand. Jeg tror han er en som dere kunne komme på å foreslå til meg på tekstmelding etter å ha sett han på TV. Lenge siden dere har funnet noen til meg nå. Når til og med mamma har gitt opp, da kan det ikke finnes mye håp!
Synd det var ein drittkamp du var for å se.
Andrea som fotballfæn, da har jeg hørt det og. Jeg vet ikke helt om jeg tror det.
du e herved blitt tikka. sjå min blogg for meir informasjon: anitaberta.blogspot.com
Post a Comment