Deilig dag

I dag har jeg hatt fri fra jobb. De siste ukene har vært ganske hektiske både på hverdagene og i helgene. Så i dag var det utrolig deilig å kunne la helga vare en dag lenger.

Jeg har sovet lenge. Laget meg god frokost med rundstykker og te. Så måtte jeg i banken. Når jeg først var i byen så gjorde jeg noe som jeg aldri har gjort, men har syntes har virket ganske fint når andre gjør det.
Jeg gikk innom en kafe. Helt alene. Kjøpte meg en kopp kaffe, og satte meg på et bord for meg selv og leste i en bok.

Opplevelsen av å være alene, men samtidig ha folk rundt var veldig fin. For dere som ikke har prøvd dette så vil jeg absolutt si at det er å anbefale.

Navnekonkurranse

En dag på jobb kom min kollega øystein bort og slo av en liten prat. Han tok opp i-poden min fra pulten. Jeg sier: Ikke stjel den. Det er min beste venn.

Øystein syntes det hørtes litt stusslig ut å ha en ting som bestevenn. Så for å gjøre den litt mer menneskelig har jeg funnet ut at den trenger et navn.

Så den som kommer opp med et forslag jeg liker vil få en overaskelse i posten!

Min første fotballkamp

På søndag var jeg på min første eliteseriekamp noen sinne. Jeg er ikke spesielt fotballinteressert. Jeg har rett og slett flagget min manglende fotballinteresse ganske høyt. Så det var ikke helt uten skepsis jeg trasket opp til Alfhem stadion søndag kveld. Men Anita var på besøk, og dommern hadde tilbydt oss to gratisbilletter.
Vi var litt sene. Allerede da vi hørte brølene og klappingen fra over 6000 publikummerer ruve gjennom høstmørket, begynte jeg å forstå litt mer av fotball. Jeg skjønte allerede da at dette ikke kom til å bli en så verst opplevelse. Og det ble det ikke. Det ble faktisk veldig fint.
Jeg ropte og klappet sammen med Tromsøværingene. Jeg heiet. Og lot meg oppriktig rive med. Og så ble jeg avstandsforelsket i Lars Iver Strand.
Ikke nok med at jeg ikke har syntes fotball har vært så veldig gøy. Jeg har heller ikke syntes at fotballgutter har vært det snev av tiltrekkende.
Hva har skjedd med meg? Er jeg syk? Er dette noe som bør kureres?

Anita!

I morgen kommer Anita på besøk. Og i den anledning har jeg lyst til å nevne en egenskap Anita har som jeg beundrer.

Andre (foreksempel jeg) snakker om at de (vi) skal gjøre ting. Eller tenker på å gjøre ting. Reise og besøke gamle venner, eller dra på ferie. Vi vil veldig gjerne. Når vi sier det så mener vi det. Det bare skjer ikke.
Sånn er det ikke med Anita.
Anita gjør det.
Anita reiser til Brasil. Får med seg vennene sine til London. Og kommer på besøk til Tromsø.

Det synes jeg er en veldig fin egenskap.

Stunt med lav promille

En ting er at ikke alt man gjør i fylla er like lurt. Men man er ikke helt skånet dagen derpå heller.

Jeg våknet ganske tidlig søndag morgen og kom på at jeg skulle impregnere skinnjakken min. Så det gjorde jeg. Uten å lese på boksen. Det hadde funka kjempefint på de nye skoene mine. Funker gjør det vel sikkert på jakken også. Men d skjedde noe med skinnet. Det ble fryktelig blanskt og glinsende. Og den jakken som var så fin. Litt sånn matt.

Jaja, nå tåler den ihvertfall vann

Mer musikk!

Nå har jeg en mistanke om at ingen leser den her bloggen lenger. Det er jo for så vidt ikke spesielt merkelig. Men her jeg sitter for meg selv og drikker rødvin fra melkeglass prøver jeg meg alikevel på et spørsmål.

Jeg er så lei all musikken jeg har. Det med musikk gikk litt mer av seg selv da jeg jobba på platebutikk. Da fikk jeg med meg hva som kom, hørte på det og kjøpte det jeg likte. Nå jobber jeg ikke på platebutikk lenger. Desuten så har jeg ikke Jannicke rundt meg til å snakke om hva vi synes er kult.

Jeg har prøvd meg på å gå innom platekompaniet å høre på nye plater med band jeg pleide å like, ting jeg tror jeg har hørt noe om eller cd'er som ser kule ut på coverene. Men jeg klarer ikke å forholde meg helt til det. blir litt stressa av det. Og så synes jeg så synd på de som må drive å rydde opp alle cdene etter meg. Jeg vet jo at det er ganske kjedelig. Jeg er (jada jeg vet at jeg er ansatt som kulturjournalist) også ganske dårlig på å lese om musikk.

Så her kommer det jeg lurer på:

Kan noen anbefale meg noe musikk som de tor jeg synes er kul?

Materiell lykke

Det sies at man ikke kan kjøpe seg lykke. Jeg har vel alltid syntes at det høres fornuftig ut. Men jeg er litt i tvil.
Nå sitter jeg på stua. Tilkoblet pc'n ligger min nye i-pod. Og det kjennes som om den gjør meg lykkeligere. Det samme skjedde da jeg kjøpte den i-poden som ble stjålet i vår. Jeg ble gladere. Etter at den forsvant har jeg savnet den. Jeg har tenkt ganske mye på den. Hver gang jeg har gått et sted har jeg kjent en slags stikkende kjærlighetssorg. Noe har manglet i livet mitt.
Når jeg går til jobb om morgenene nå. Når jeg går til trening. Eller et helt annet sted. Så tenker jeg ofte på hvor mye bedre det er nå når jeg har musikk igjen.

Jeg tror rett og slett at man kan kjøpe seg lykkelig.

Det lystige laget i Kroatia

Kroatia. Uspesifisert. 1900 kr. Vi slår t. Men æ har jo ingen penga akkurat no. Men æ har mastercard. Æ e med. High fiive! Great success!

Svalbard

Klokken er halv tre på natta. Det er 14 minusgrader. Jeg og Anniken har både ryggene og hendene fulle av bagasje.
- Ser dåkker det grå huset der oppe? Der e d, sier bussjåføren og peker mot et hus et par hundre meter lengre opp.
Når vi kommer opp dit er kinnene friske og kalde, og vi gleder oss til å finne frem soveposene. Anniken går inn.
- Det er ikke her, sier hun.
Lappen med adressen har forsvunnet i sikkerhetskontrollen. Man må jo drive å ta ting ut og inn av alle lommer nå om dagen.

Dette er nr. 16 og Anniken tror det skulle være nr17. Vi Trasker fra hus til hus. Vi finner ikke noe 17. Og ingen av hyblene vi kommer til er merket svalbardposten. Vi ringer taxien.

- E d dåkker to som driv å surre rundt her ja. Æ har sett dåkker, sier taxisjåføren og forteller hvor nr.17 er.

Det er helt ned bakken igjen. Men det stemmer ikke. Ingen leilighet nr, 5. Ingen lapp hvor det står svalbardposten. Vi sjekker 15. Vi sjekker 13. vi sjekker kartene inne i oppgangene.

Vi ser oppover gata og kommer frem til at det er et hus vi ikke har sjekket.

Endelig. Der er det. Etter en liten time med surring mellom hus med stor ryggsekk i 14 minus kan vi endelig sove.

Yeah!

Det er onsdag og taek won-dotrening. Jeg har ikke vært der på et par ganger, og føler meg ikke i form. Har en aning om at treneren har prøvd å ringe meg, men telefonen er jo borte. Finner numret hans på hjemmesiden for å ringe å si at jeg ikke kommer.

- Andrea, æ har prøvd å ringe dæ mange ganga på det nummeret du ga mæ. Vet du når graderinga di e?
- Nei
- Den e idag.
- Men æ ringt jo for å si at æ va syk
- Så syk e du ikke
- Men æ kan jo ikke nå av teorien
- D årne sæ.

Gikk gjennom det jeg hadde lært, og prøvde å løre meg noen koreanske ord. Det gikk sånn tåle greit. Og jeg fikk dobbelgradering. Så nå har jeg gult belte i Taek won-do!

Oslo-helg

Nå skulle jeg egentlig ha lagt ut bilder på bloggen. Bilder fra en fantastisk helg i Oslo. Bilder av Maren og Ingvill med nye orange solriller på Garage. Bilder av Janne med ny hårsveis. Bilder av Finn med hatt, av av Kirsti og Lars på en mørklagt benk inne på Queens pub, av meg i ny og rosa dolly parton kjole, av Andreas som ler for hundrede gang av han fyren på skjermen som ikke er så veldig fornøyd med hullet i øyenbrynet, av Sandra som forteller de samme historiene tusen ganger på rad....

Av Marianne som tar meg med til Marie i stede for Karen. Av Karen i den nye røde toppen. Av Eirik som skrur sammen stoler. Av Marie i leiligheten. Av Helga og Ingrid som lager guacomole. Av Ingrid sammen med kjæresten...

Men sånn er det ikke.

Jeg kom rett fra flytoget til garage onsdag kveld. Ga gamle kjente en klem og drakk et par øl. Da jeg skulle gå var veska som sto under bordet vårt borte. Så jeg hadde ikke noe kamera hele turen. Jeg har heller ikke noen mobiltelefon og ikke noen i-pod. Heldigvis lå lommeboka med dolly-billettene på bordet!

Det var en fantastisk konsert. Og det var hærlig å se alle igjen!

Jeg tøyer spagat i garderoben etter trening.

Hanne: Du e nu ganske sprek Andrea, kjæm du helt ned?

Andrea: Nei, og nå som jeg begynner å nærme meg må jeg være litt forsiktig. Har tatt i litt for hardt og får revet av muskelvev før.

Hanne: Huff

*KNAS*

Andrea: Helvette!

Harrytur

På torsdag var jeg på harrytur til Finland. Reportasjetur med tre barnehage barn som holdt på med et sråkprosjekt. Han ene voksne som var med veiste seg å dele en felles fascinasjon med meg. På tur opp viste han meg en campingplass med masse syke spikertelt. Dette tok da kaka. Dere ser da cmpingvogna så vidt på enden der. for et byggverk!

Når vi kom til harrybutikken i Finland så kunne han vise meg den kreasjonen av en lampe som er på det andre bidet. Den var på butikken da han var i området i militæret i 1985 (det året jeg ble født). Da kostet den 8 eller 12 tusen kroner, han var litt usikker. Nå har prisen synki til 3200.

Vi fant også gjennomsiktige juleengler med blinkende lys inni, og en advendsstake formet som et reinsdyr hvor man kunne sette lys i hornene. Sånn for å nevne noe.

"Jeg hadde også blitt innkjøpssjef om jeg hadde fått så frie tøyler" sa han.

kamera til glede og ....

I går fikk jeg sms fra posten. På krokensenteret lå det en pakke å venta på meg. En pakke fra japan foto. Endelig virker hele kameraet mitt igjen!

For snart et år siden begynte det å streike litt sånn innimellom. Til slutt bare stoppa det å virke. Etter å ha spurt meg til råds uten å blitt særlig klokere i utallige fotobutikker, så kom jeg på at jeg kanskje kunne se etter kvitteringa.

Ringte ned dit det var kjøpt. De viste med en gang hva det var. Bare å sende inn. Utvida garanti på lysmålere.

Så mista jeg kvitteringa.

Så smiska jeg med de på interfoto, og fikk det gratis uten kvittering.

Så slo jeg istykker linsa.

Så fikk jeg kameraet.

Etter fem uker har jeg endelig fått kjøpt meg en ny.

Nå virker alt...

...helt til batteriet går tomt da. Har mista laderen!

Bilder fra Nordlys

Nå har jeg ingenting å gjøre på en time. Venter på at jeg skal kunne ringe ei dame tilbake. Derfor blogger jeg litt. Her er noe bilder jeg har tatt på jobb i Nordlys.

God Morgen!

Nå sitter jeg på kontoret. Ut vinduet ser jeg mest hustak, men langt der bak så er det noen fjell. Sola lager et litt rosa lys over dem. Kontrasten mellom de tette hustakene og det åpne fjellet er deilig å se på.
Fra møterommet på den andre siden av gangen hører jeg summing av stemmer. Det er morgenmøtet til nyhetsavdelinga. Jeg var der helt i starten. Så spurte nyhetsleder hvem som ville jobbe kultur idag. Det var meg.
Kulturleder Lasse sa at det ikke var så mye som skjedde idag, så vi måtte finne på noe. Det holder vi på med nå.
Snart skal jeg hente meg en ny kopp kaffe.

Forelska...

Nå har jeg vært i Tromsø i noen uker, og jeg må innrømme at jeg har blitt litt forelska. Fantastiske fjell på alle kanter. Hærlige nordlendinger. Vakkert lys. Koselig sentrum. Ganske lite, men stort nok.

Har fundert ganske mye på hva jeg skal gjøre med det siste året i bachlorgraden min. Jeg tror kanskje at jeg bare blir her jeg.

Skredjournalist

I går var jeg på ordentlig ulykkesjobbing for første gang i mitt liv. Det gikk skred i skianlegget rett oppi bakken her. Røde kors, Norsk folkehjelp, helikopter, hunder, politi, og oss journalister. Jeg og Øystein kom ganske lenge etter at skredet hadde gått, men noe fikk vi jo med oss uansett. Og noen skal jo sendes tilbake til desken å jobe mot mandagens papiravi også. Tusen telefoner, pizza på Nordlys sin regning og mange overtidstimer. Spennende!

Norges peneste mann

Jeg gjerne opplyse verden om at jeg har sitti i elevrådet på Steinkjer ungdomsskole sammen med Norges peneste mann.

Oppdatering fra Tromsø

Nå har jeg vært i Tromsø i ei uke. Førsteinntrykket av byen er veldig bra. (konkretiser, konkretiser...gidder ikke)

Mørketida har foreløbig ikke gjort så mye med meg som jeg hadde fryktet. Jeg kommer meg opp om morran, og hviler aldri middag.

Jobben er også gøy. Jeg synes det er greit å gå alle trinnene i trappa, og har ikke startet med noe skup, men jeg har laget saker hver dag. Folk er hyggelige, og det virker som om de synes det er litt morsomt at vi er der.

Vi bor i Kroken. Det er ganske langt fra sentrum, men det går helt greit. Vibeke kjører til og fra jobb hver dag, og det går mange busser.

Igår begynte jeg på taekwon do. Idag er jeg støl. Deilig å kjenne at jeg har rørt kroppen litt etter ei rolig jul.

Snakkes!

Flickr

Jeg har vært skeptisk til å lage meg sider og ting av ymse slag på nettet. Jeg var aldri spesielt mye på mirc, jeg var kanskje den treigeste jeg veit om til å skaffe meg epost, og ikke minst msn. Blogg prøvde Anniken innimellom å få meg til å lage i nesten et år før det ble noe av det, og jeg har på ingen måte noen hjemmeside.
Mye av grunnen til dette, er at jeg ikke er så flink med datating. Jeg fikser det ganske dårlig. Trenger hjelp til alt, og klarer ikke å henge med i svingene. I tillegg har jeg vært litt redd for å legge ut ting., sånn siden andre folk da kan se det.
Nå i det siste har jeg tatt litt av. Jeg har tilgang på masse blogger, jeg driver å legger ut litt bilder på foto.no innimellom, jeg er å finne på last.fm, og nå i de senere dager har jeg også signet meg opp på flickr. Jeg kan det ikke så veldig godt enda. men jeg har ihvertfall slengt ut et noen bilder. Det er ganske gøy.