Andreas skattkammer

Kimono

2010-10-26T12:41:00.000-07:00

Skulle gjerne hatt en skikkelig fin kimono. En som er lett og deilig i fine farger med fine mønster.

En som jeg kan ta på meg om morgenen når jeg står opp i Thailand. Kanskje mens jeg ordner frokost og muligens en kopp te selv om det er varmt. Eller iste.

En som jeg kan ha på når jeg bare sitter helt stille med frokosten eller teen og ser ut vinduet. Utover en enorm by eller ned på travle gater. Mennesker som haster forbi. Eller jobber nede på gata. Mens jeg sitter stille å ser på dem kan jeg fantasere om hvordan livene deres er.

I kimonoen.

2010-10-01T05:07:00.000-07:00

Ei fremmed jente gjorde noe så unorskt som å begynne å snakke med meg på tur ut fra SATS i dag.
Jeg likte det.
Smatalen forløpseg omtrent slik:

Hun: Har du vært på den timen før?
Jeg: Nei
Hun: Det var skikkelig bra trening. Jeg tenkte nå dør jeg, nå dør jeg, nå dør jeg, så begynte vi heldigvis med noe annet (Stort smil)
Jeg: Ja. Det var en litt rar time, men gøy.
Hun: Er du fra Tromsø?
Jeg: Nei, jeg kommer fra Trøndelag.
Hun: Okei, studerer du her eller?
Jeg: Nei, jeg jobber
Hun: Jeg går på nettstudier. Det er ikke så sosialt.
(Så gikk hun for å låse opp sykkelen sin)
Jeg: God helg da!
Hun: God helg!

Så gikk vi hver vår vei.

Nedtelling

2010-09-30T02:27:00.000-07:00

Jeg teller ned.

Nå er det to uker igjen til høstferie. To uker og to dager til vi drar til Trøndelag.

DEILIG!

Jeg gleder meg stort til å bare henge på hytta med familien.

Etter det er det fem uker til Sofie kommer på besøk. Så to jobbuker til juleferie og flytting til Trondheim og to måneder til Thailand.

Så mye å se fram til!

Sitrondrøm

2010-07-07T01:59:00.000-07:00

Jeg og Anna bakte sånne en dag:

Lemon Bars.
Deilig sommerfriske. Mmmmmmmm!
Fant oppskrifta på cupcakes and cashmere. Min yndlingsblogg over en lengre periode nå. Har desverre bare prøvd denne ene oppskrifta, men det dukker stadig opp ting som frister der.
Og disse anbefaler jeg sterkt videre. Nyyyyydelige!

Snart ferie - Hva bør vi gjøre i Barcelona?

2010-05-21T04:07:00.000-07:00

New York-turen jeg skulle på i vår fløy bort i aske. Heldigvis fikk jeg spare avspasseringsdagene, og om drøye to uker tar jeg med meg Nareas og drar til Barcelona.

By og strand hand i hand i ei drøy uke. Gleder med sykt mye.
Men hva bør vi få med oss?
Hvor bør vi spise? Hvor er de bra bruktbutikkene? Hva bør vi unngå? Hvilke parker bør vi helt klart få med oss? Hvilke museer er verdt et besøk? Hvor bør vi stikke å få med oss en VM-kamp (har lovt Nareas at vi i alle fall kan se en)? Hva annet bør vi tenke på?

Nydelig nydelig

2010-05-21T03:38:00.000-07:00

Sjekk denne lampa. Er ikke den kul?

Funnet på en blogg jeg liker veldig godt for tida. Cupcakes and cashmere. En herlig kombinasjon av mat og mote.

Kjære alle dere på facebook

2010-04-20T12:15:00.000-07:00

Dere tar feil.
Det er ikke dere som har verdens beste kjærest.
Det har jeg!

Snus

2010-03-28T08:07:00.000-07:00

Folk må få lov å snuse. Selvfølgelig. Så mye de vil. Men hold søpla unna meg.
Snusere er i stor grad jævlig uhøflige når det kommer til å dele uvanene sine med andre.
Snus i vei, men ikke legg den i ølboksen når du er lei av den.
Noen skal tømme dritten i vasken dagen derpå.
Og samme hvor tålmodig man er når man tømmer blandinga av øl, spytt og nikotin i kjøkkenvasken, så blir noen rester med ned i plastposen sammen med de andre flaskene og boksene. Nå de skal pantes får jeg hesligheten utover henda.
Jeg liker det ikke.
Jeg kan ikke fordra det.
Jeg synes det er heslig.
Jeg synes det er opplagt uhøflig å utsette andre for det.
Mange legger også posesnusen sin på bordet. Rett på bordet. Eller oppå andre ting jeg eier og har rundt omkring i leiligheten.
Så stikker de hjem. Jeg må rydde spyttet etter dem.
Og til slutt: greit at du er full, men ta ut snusen før du legger deg på min sofa!

Danse mot...

2010-03-19T11:25:00.000-07:00

Våren er på vei.
Det leser jeg i alle fall støtt og stadig på facebook og twitter.
Men det er ikke sant.
Ikke for meg.

Min kompis Petter sa det så fint.
"I Tromsø har vi ikke vår. Bare vinter som går over i en slags sommer"

En slags sommer.

Jeg elsker våren.
Det er min yndlings-årstid.
Når snøen glinser blank av sola i veikanten, og forsvinner raskere enn man kunne håpe på.
Først blir man bare glad av å se det grå gresset fra i fjor som dukker opp, men så begynner det å spire og gro fort som bare det.
Jeg elsker når verden rundt er bittelitt grønnere når man våkner om morgenen.
Fuglesangen som kommer tilbake.
Lukta av at alt som har ligget i dvale livner til.

Jeg er lei.
Av å ikke ha vår.

Surre surre surrehue

2010-01-30T15:13:00.000-08:00

- Simen og Andrea dere får ikke dra til midtøsten. Jeg kommer ikke til å få sove om nettene. Dere er de to største surrehuene jeg kjenner. Dere kommer til å bli skutt, sa Maren ei stund før jeg dro på rundtur i midtøsten sammen med resten av valgfagsklassen på folkehøgskolen.

Jeg visste at jeg var distre.
Men det var ikke før da. Akkurat i det øyeblikket. Våren 2005. At jeg begynte å tenke over om det virkelig var så ille.

Jeg dro til midtøsten. Jeg holdt på å glemme fotobagen med fotoutstyr, pass, penger, og alt annet jeg hadde med som var verdifult på nesten alle stedene vi satte oss ned for å spise.
Heldigvis fikk Espen det alltid med.

- Neste gang lar du det stå, sa lærer Torbjørn til Espen.

Det var i det øyeblikket jeg skjønte at Maren hadde rett.
Heldigvis fortsatte Espen å ta tingene med.

***

Jeg skulle på kafe før jobb, og konsert etter.
Tok med en stor veske med masse ting. Bok, mat og en liten veske til å ha på kvelden.
På kafeen fant jeg ut at lommeboka lå hjemme.
Silje betalte kaffen.

Kom litt tidlig på jobb.
Tok en bil og kjørte hjem for å hente lommeboka.
Da jeg kom fram oppdaget jeg at nøklene lå igjen på jobb.

Danny synes jeg var flink til å bevare sinnsroen da jeg kom tilbake på jobb, og jeg fikk låne penger til mat, konsert og øl.

I konsertkøen kom jeg på at de kom til å ville sjekke legitimasjon som jeg ikke hadde med meg.
Fant heldigvis en bekjent som fikk lurt meg inn.

Skulle ta et par øl å gå tidlig hjem. Skulle jo på jobb lørdag morgen også.
Så ble det veldig hyggelig. Et par øl og et par timer senere enn planen, brukte jeg de siste pengene til å ta taxi hjem.
Utenfor inngangsdøra oppdaget jeg at nøklene til leiligheten lå i den store veska. På jobb.

Det var bare en ting å gjøre. Gå tilbake til byen.

På tur tilbake i 17 minusgrader kom jeg på at nøklene til jobb lå i lommeboka inne i leiligheten. Som jeg ikke kom meg inn i.

Christine tok ikke telefonen.
Danny tok ikke telefonen.
Alle andre jeg kjenner bor langt unna.
Jeg hadde ikke taxipenger.

- Jeg kan ikke sove ute. Det er for kaldt. Jeg må sove på natthjemmet sammen med de hjemløse, tenkte jeg og begynte å stålsette meg.

Så kom jeg på Silje.
Gode, snille kaffebetalende Silje.
Et nytt lite håp ble tent, og jeg ba til den guden jeg ikke tror på om at hun skulle ta telefonen.

Ja! En stykk varm stemme i andre enden av telefonen. To glass cava og en ekstra time lenger oppe enn planlagt. Et nyoppredd gjesterom. Jeg var reddet!

Lørdag morgen ringte vekkerklokka latfor tidlig. Marte låste meg inn på jobb. Det ble en lang dag.

Aldri før har det vært så deilig å vri nøkkelen om i låsen til ytterdøra.
Endelig. Jeg, nøklene til leiligheten, nøklene til jobb og lommeboka mi var på samme sted igjen.

Polarhistorisk slekt

2010-01-15T06:13:00.001-08:00

Jeg har polarhistorisk slekt.
Peter Lorents Tessem var broren til min tippoldefar Sivert Tessem.
Ganske langt ut i slekta. Jada, men så er det ganske lenge siden også.
Men han er i min slekt, og det står om han i historiebøkene.

Han var med Roald Amundsen ombord i skipet Maud i 1918. Ett år ut i ekspedisjonen ble han og Paul Knudsen sendt ut på en vanskelig reise for å få sendt forskningsmateriale, brev og andre ting hjem til Norge.
De kom aldri fram til målet.
Begge døde under turen.
Liket av den ene av dem ble funnet utenfor Dikson i 1922. Tessems klokke og giftering ble funnet sammen med like, og man har derfor antatt at det er han som er funnet. han er gravlagt ved Dikson.

Tessem bodde i Tromsø, og har etterkommere her.
Det er også han som har bygget skihytta i Tromsø. Den ble kåret som kommunens kulturminne av befolkningen i 1997.
Siden 70-tallet har den stått ubrukt, men i mars 2009 åpnet den på nytt etter flere års kamp for å få den restaurert.

Kult!

God helg!

Folk

2010-01-13T07:24:00.000-08:00

Jeg digger mennesker!

I løpet av livet har jeg møtt så utolig mange fantastiske mennesker.
Mennesker som gjør rare ting som å ligge barbeint under nordlyset i 10 minusgrader å le og gråte om hverandre fordi de synes det er så fint.
Mennensker som blir så engasjert i urettferdigheten i verden at de slipper det de har i hendene å gjør ulønnsome ting som de håper gjør en forskjell.
Mennesker som snakker før de tenker og blir ufrivillig komiske på en glodvarm måte.
Mennesker det ikke går an å være i dårlig humør når man er sammen med.
Mennesker som deler de vanskelige tankene sine med meg sånn at jeg blir nødt til å tenke.
Mennesker jeg bare møter et kort øyeblikk, og mennesker jeg blir kjent med.
Som jeg blir glad i.

Jeg hater folk.
Folk som ikke plukker opp hundedritten etter kjæledyret sitt på gata.
Folk som setter igjen spøla utenfor søppelsuget og regner med at det forsvinner. Selv om det som egentlig skjer er at ingen føler ansvar for det og det kommer mus og rotter.
Folk som setter igjen ting de ikke vil ha under trappa når de flytter.
Folk som ikke klarer å se nyanser i ting, og må legge skylda for den minste ting på noen. Som alltid må ansvarliggjøre noen andre.
Folk som forlanger.
Folk som debatterer anonymt på nettaviser og rapporterer motsvar på sine egne idiotiske innlegg.
Folk som står klin inni bagasjebåndet på flyplassen.
Folk som klager.
Folk som syter.
Folk.

Grønne fingre...

2010-01-12T07:11:00.000-08:00

...det har jeg ikke.

Derfor har den fine,fine planten jeg fikk til bursdagen blirr sånn her:

Men det var en orkidetype, de skal vi st være litt vanskelige.

Selv om jeg ikke har grønne fingre så synes jeg jo planter er hyggelige.
Så i dag har jeg gjort et nytt forsøk og kjøpt denne:

Barndomshistorie i nye omgivelser

2010-01-05T03:45:00.000-08:00

Jeg så traileren til Avatar på kino i høst og sa til Nareas at den skulle jeg ikke se. Synes animasjonene var stygge og at filmen så skikkelig kjip ut.

Så kom anmeldelsene:

"Visuelt fantastisk, teknisk unik og nesten forbausende følelsesmessig rik fremtidsfabel", terningkast 5, VG

"James Camerons første spillefilm på 12 år er en triumf for både fortellergleden og teknologien brukt til å formidle den!" Terningkast 6, P3

"«Avatar» holder det den lover og åpner øynene våre for en helt ny verden." Terningkast 5, dagbladet

"Det er bare å slå fast at årets mest opphypede film innfrir forventningene og vel så det" Filmmagasinet, Terningkast 6

"Den fører oss til en fantasiverden hinsides alt man har sett på kino tidligere" Terningkast 6, Nordlys

Ja, og sånn fortsetter det om man går til andre aviser.

Jeg måtte jo se.

Jeg tok feil og de hadde rett. Selvfølgelig. Det er en flott film hvor man endelig har maktet å lage 3d animasjon som fungerer.

Litt ut i filmen synes jeg allikevel historien var merkelig kjent.
Ikke bare at det var en klassisk storytelling som Nareas pleier å si, men den hadde trekk av en barnefilm jeg fikk i bursdagsgave på video for en årrekke siden, og derfor har sett et utall ganger.

Så la jeg det fra meg.

Etterhvert begynte sangene fra denne barnefilmen å gå i hodet mitt til enkelte scener.

Utover ble det bare mer og mer påfallende.
Avatar er en super film, men historien er Pocahontas.

Drømmen om Tromsø

2009-12-29T10:31:00.001-08:00

For tre år siden var jeg hjemme på Steinkjer. Romjula nærma seg slutten og jeg skulle i praksis.
I Tromsø.
En mørk men livlig vinterby hadde jeg hørt.
Blårock var det eneste utestedet jeg hadde hørt noen snakke om, og jeg så for meg en passe stor by med mange unge folk. Med mange konserter. Med et yrende uteliv. Sene netter. Nye bekjentskaper.
Med masse studenter.
Jeg var nesten helt overbevist om at der fantes det en fyr med converse sko, smale jeans, hettergenser og skinnjakke som passet for meg.
Om jeg ikke fant han så skulle jeg uansett bare være der i tre måneder.
Etter praksis var det semesteroppgave. Så eksamen. Etter det hadde jeg tenkt å ta det siste året på bachloren i utlandet et sted.
Italia kanskje? Eller Berlin? Eller kanskje ikke lenger enn til Malmö.

Ting blir stort sett ikke som i drømmene.

Ett år i utlandet ble til tre uker i Spania.
Etter å ha blitt her nesten tre år lenger enn jeg tenkte har jeg funnet en asiat med Bergansbukse og Adidas Superstar sko som jeg kjente litt fra før.

Virkeligheten er ikke så verst den heller!

Enda et julegaveønske

2009-12-08T06:52:00.000-08:00

Varmeflaske
Jeg ønsker meg en varmeflaske.
Som jeg kan ha føttene på når det er kaldt og det kjennes ut som dyna er akkurat litt for kort selv om den ikke er det.
Som jeg kan ha på magen når det gjør vondt.

Kanskje ikke med sånn her lilla sløyfe, men det var den jeg fant bilde av.

Ønske ønske

2009-12-07T10:29:00.000-08:00

Juleønske nummer to.
Skinnhansker.
Svarte, gode skinnhansker.
Fine
Gjerne med en glidelås, spenner eller nagler.
Eller uten.

FRI!

2009-12-04T10:03:00.000-08:00

Endelig helg!
To uker siden sist. Nå har jeg fri i over en uke. Deilig. Sykt deilig.

Jeg skal:

- Bake knekkebrød
- Lese i Shantaram
- Pakke inn julegaver
- Lage julegaver
- Kjøpe julegaver
- Lage og sende julekort
- Bake julekaker
- Kjøpe julekjole
- Gå på kafe
- Lese aviser
- Sy fleece inn i strikkaluene mine
- Vaske leiligheten
- Andre fine og koselige ting som jeg kommer på underveid

HURRA!

Juleønskeliste

2009-11-30T08:09:00.000-08:00

Hva ønsker du deg til jul?

Jeg ønsker meg en morgenkåpe.
En god og fin en.
Ikke en sånn tynn kimono, ikke en sånn tjukk frotte-slobrokk som man får på hotell, men en myk, passe tjukk varm og god en.
Og fin.

Som jeg kan ta på med en gang jeg står opp i det kalde soverommet.
Sette på te-vannet, og lage frokost i.
Ta på meg etter at jeg har dusja om kvelden, og sitte i sofaen i til det er på tide å legge seg.

Kanskje en sånn:

Eller en sånn:

Eller en sånn:

Eller aller helst en sånn:

Kvinner jeg beundrer - del 3

2009-11-24T00:26:00.000-08:00

Bestemor.
Frøydis Hegdahl.
En fantastisk kvinne som jeg beundrer stort.
En ting er at det står stor respekt av å få seks barn fra man var 18 til 28 og oppdra disse til å bli en herlig familie, men så er det personligheten hennes.

Bestemor er levende og oppriktig engasjert, og interessert, i det meste.
Hage er en stor lidenskap, men kunst, design, historie, litteratur, arkitektur, mat, baking, og ikke minst mennesker er andre ting hun er opptatt av.

Dette ærlige engasjementet fascinerer meg.
Hun er opptatt av folk. Det gode i folk. Både de som står henne nært, bekjente og totalt ukjente.
Hun har en egen evne til å se det som er bra i folk. Det de kan. Og bestemor ikke bare ser det, men hun gjør noe så unorsk som å fortelle folk det.

Da Trønder-Avisa kom med nytt helgebilag synes hun det hadde et så fint design at hun ringte ned og takket for et himmelsk bilag. Typograf Torfinn hadde sannsynligvis aldri fått skryt fra noen utenforstående før, siden han stort sett sitter inne i avishuset.

Hun har sammen med bestefar og oss overvært utallige forestillinger med ungdommens kulturmønstring. Da er det ikke bare vi barnebarna som har fått gode ord etter endt forestilling.
Når det er noen hun har lagt merke til som hun støter på i pausen eller etter forestillingen forteller hun gjerne at hun hadde en bra opplevelse av å se de på scenen.

Hun kan å fryde seg over gode prestasjoner, humor, kreativitet, godhet.

Noen ganger tar jeg meg i å si eller gjøre ting som minner meg om henne. Da blir jeg glad. Jeg er stolt over å ha bare bittelitt av henne i meg!

Smykkekroker

2009-11-05T08:07:00.001-08:00

Jeg har laga smykkekroker til å ha på bade.
Eller jeg har ikke laga krokene da. Jeg har pynta dem.
Personlig er jeg veldig fornøyd.
Hva synes dere?

Ønske ønske

2009-10-28T12:28:00.001-07:00

Det begynner å bli skikkelig mørkt.
I dag kom det litt snø.
Jeg ser mot jul.
Og ønsker meg denne.

Vinterjakke

2009-10-21T12:13:00.000-07:00

Nå går jeg inn i min tredje vinter i Tromsø. Min femte i Nord-Norge. Alle disse vintrene har jeg mangla en skikkelig vinterjakke.
Dumt.
Nord-Norge er jo tross alt vinterland.
Har hatt vinterjakke. Men de har vært ganske tynne. Egentlig er de kanskje mest høstjakker.
Jeg har ikke funnet noen skikkelige vinterjakke som jeg vil ha. Ingen til rett pris som jeg liker.
I år har jeg bestemt meg for at jeg skal tillate meg å bruke litt penger på en skikkelig jakke.
Problemet er at jeg ikke klarer å gå i disse dunjakkene som har vært med de siste vintrene, og da er det vanskelig å finne.
Nå har jeg funnet en som jeg liker veldig godt. Problemet er at den er hvit. Blir kanskje fort stygg? Kan vaskes på 30 grader i maskin. Men hvor lenge hjelper det?
Er det dumt å bruke 3000 kroner på en hvit vinterjakke?

Ja, vi elsker p3 aksjonen!

2009-10-18T09:57:00.000-07:00

Jeg gjør i alle fall det.
Da jeg først leste om den, synes jeg det hørtes rart og ukult ut. Men så har det vist seg og bli en super aksjon.

Synes kombinasjonen auksjoner, støtte ved ønskelåter og pengesprekk i bunkersen er fine måter å samle inn pengene på.
Herlig at de har fått med så mange bra artister til å komme i studio. Og jeg synes kombinasjonen Aishath, Ken og Ronny som programledere har fungert helt utmerket.

Jeg trodde det var stor fare for at de kom til å bli litt treigt. At programlederne kom til å gå litt tomme. Men de har holdt det gående på en flott måte hele veien.

Jeg håper virkelig at p3aksjonen har kommet for å bli.

Sexy?

2009-10-03T13:57:00.000-07:00

Strømpebuksa er kanskje ikke kjent som det mest sexy plagget. Men hjelper dette?

Sammen, men alltid alene

2009-09-08T06:41:00.000-07:00

Jeg har alltid hatt mennesker rundt meg. Familie, venner, bekjente. Folk som har vært glad i meg. Som jeg har vært glad i.

Jeg liker å ha dem der. Jeg trenger å ha dem der. Har alltid hatt et stort behov for å dele gleder, og sorger.

Jeg tror kanskje jeg var ti, kanskje nærmere tolv da jeg oppdaget det.

Noen ting gikk ikke å dele. Noen tanker kunne bare ikke andre mennesker forstå. Eller jeg klarte ikke å få forklart. Jeg prøvde å si, men ordene jeg tenkte kom ikke ut av meg. Noen ting finnes det ikke ord for.

Samme hvor mye man er sammen, står man samtidig alltid helt alene.

Dør og postkasseskilt

2009-08-12T06:11:00.000-07:00

I går gikk jeg inn på en bokhandel for å kjøpe noe kartong. For å lage et navneskilt til postkassen.

Da jeg kom inn hadde de en blokk med stor stive textures. Litt som batikk på papir. I sterke fine, og ikke fult så fine farger. Den måtte jeg ha. Og se der, Play Park. En tjukk blokk med masse ark i mange farger. Og sjablonger. Mange sjablonger. Mest av dyr, men også noen påskeegg og halloweenting. Den måtte bli med hjem.

Jeg kjøpte voksduk, og satte meg ved bordt. Først lagde jeg et skilt. Det ble ganske fint synes jeg, men det var jo like stort som postkassen, så det har jeg hengt på døra.

Så da måtte jeg lage et nytt.

Hva synes dere?

Flytte, flytte, flytte, ferdig!

2009-08-11T04:18:00.001-07:00

Vi har flytta. De siste tre ukene har bestått av pakking, bæring, kjøring, vasking, leting etter møbler på finn.no, og i butikker. Jobb, middag, handlig, bæring, vasking fiksing.

I starten var det supergøy. Etterhvert var jeg helt utslitt. Ute skinte sola, og alt jeg gjorde var rydde, pakke, kjøpe, skru.

Nå er vi endelig ferdige. Eller vi har ikke TV. Alt står ikke der det kanskje kommer til å stå til slutt. Vi har ingen bilder på veggen. Men det er ikke sånt som MÅ gjøres i kveld. Det kan vente. Til vi har lyst. Ja, bortsett fra TVn da, men den er bestilt. Vi kan bo her.

Nyleilighet:

Liker ikke:
- Utsikt mot relativt trafikert vei.
- Veranda i skyggen med utsikt til inngangsdørene til de andre leilighetene i blokka og brakeriggen til de østeuropeiske snekkerne.

Liker:
- Stort fint kjøkkenbord med stoler
- Bra kjøkken
- God fin sofa som man kan synke dypt ned i
- Gult mykt pledd
- Gammel fin stol med puff
- Speil fra gulvet til taket på den ene døra i skyvedørsgarderoben på soverommet
- Bo nært jobb på den ene siden og byen på den andre
- Riskoker
- Å bo sammen med kjæresten

Å stå opp

2009-06-04T02:13:00.000-07:00

Jeg er utrolig dårlig til å stå opp.
Det er så deilig å ligge i senga.
Slumme under dyna.
Høre pusten av han som ligger ved siden av.
Krype helt inntil.
Sovne igjen.
Våkne til på nytt.
Nesten våkne helt når han står opp og drar på jobb.
Bare noen minutt til under den varme dyna.
Tid til å bare tenke.
I en tilstand som svever mellom bevisst og sovende.
Så kjenner jeg at nå vil jeg at dagen skal begynne.
Og da. "Just when I thought I was out... they pull me back in" liksom.
Så våkner jeg brått noen timer senere. Halve dagen er borte.
Det jeg rekker er å stå opp, spise frokost og dusje.
Så er det på tide å tilbringe resten av dagen på jobb.

2009-05-14T10:57:00.000-07:00

Har nok en gang funnet en fantastisk vakker film på 40 Fakes

Cisma's "Le Sens Propre" from Cisma on Vimeo.

Human Steps

2009-05-11T15:42:00.000-07:00

Noen ganger skulle jeg så inderlig ønske at jeg kunne blitt danser

Shoppingregel

2009-04-26T10:40:00.000-07:00

I fjor høst lagde jeg meg en shoppingregel:

Ikke kjøp noe du ikke er helt sikker på at du liker.

På den andre siden, betyr det at jeg har lov å kjøpe ting selv om jeg ikke trenger det, eller at det egentlig er for dyrt.

Kjøpte meg foreksempel et skjørt rett før jeg dro til Spania. Dumt å kjøpe ting rett før man skal på ferie. Men det er det plagget jeg har brukt desidert mest siden da.

Jeg har også en cardigan til 800 kroner. Kunne jeg aldri ha kjøpt meg før. Men jeg er superfornøyd når jeg har den på. Og om jeg tenker på alle toppene til kun 75 kroner som henger igjen i butikken, så er det nok ikke så dumt økonomisk heller.

Et halvt års tid senere er jeg rett og slett veldig fornøyd med regelen.

Jeg kjøper færre klær. Og jeg er mye mer fornøyd med de jeg kjøper.

Nye sko!

2009-04-23T05:17:00.000-07:00

Jeg venter på våren i disse fantastiske skoene fra Bianco:

Ønskeliste

2009-04-22T11:45:00.000-07:00

Skulle gjerne gått sommeren i møte med denne:

Kjærestesøndag

2009-04-20T05:46:00.000-07:00

Sove lenge
Lage god frokost
Slumme på sofaen
Stryke over håret
Puss
Sovne
Bare være
Sammen
Spise ute
Stikke på kino
Holde i hånda på fortauet på tur hjem
Sovne helt inntil

Kjærestesøndag er den beste dagen. Nå er det mandag, og jeg lengter tilbake.

Utfordret av Anniken

2009-04-12T11:43:00.000-07:00

Jeg har blitt utfordret. Av Anniken. Og det kan jo ikke gå ubemerket hen.

"Regler: Det er vanskeligere enn det ser ut! Kopier til ditt eget notat, slett mine svar og legg til dine. Bruk den første bokstaven i navnet ditt når du svarer på alle spørsmålene. Gi ordentlige svar, og ikke dikt opp! Hvis personen før deg har samme bokstav, så må du gi et annet svar. Du kan ikke bruke samme ordet to ganger. Utfordre 4 venner."

1. Hva er navnet ditt: Andrea
2. Ord på fire bokstaver: Alge
3. Guttenavn: Arne
4. Jentenavn: Aurora
5. Et yrke: Arkitekt
6. Farge: Askegrå
7. Noe du har på deg: Her må jeg bare melde pass. Nå har jeg gått gjennom alt, og prøvd å finne synonymer uten hell.
8. Mat: Aprikoskompott
9. Noe på badet: Ansiktskrem (jada, det er litt kjipt å ta det samme som Anniken, men nå ble det sånn)
10. Et sted: Arkhangelsk
11. Grunn til å komme for seint: Akilles som ryker.
12. Her vet jeg ikke helt hva spørsmålet er, men Anniken svarer and.
13. "Alle elsker mary" - ganske dårlig, men pluss for å introdusere sperm som hårgele.
14. Noe du kan drikke: Appelsinjus. mmm, det drakk jeg i ste!:)
15. En musikkgruppe: Ash!
16. Et dyr: Arapappegøye
17. Gatenavn: Alfheimveien
18. Bilmerke: Audi
19. Sangtittel: All I want for Christmas is you
20. Verb: Arbeide

Jeg utfordrer: Inger Johanne, Marlene, Stine og Jan Arne

Åh, så fint!

2009-03-26T06:25:00.000-07:00

En fantastisk animasjonsfilm mot bruk av atomenergi:

Forum nucléaire from étapes: on Vimeo.

Dance dynamite!

2009-03-22T12:36:00.000-07:00

Tenk om bare alle kunne danse som Napoleon. Da er jeg overbevist om at verden ville blitt et bedre sted

Andrea + treningsstudio = håpløst

2009-03-16T12:10:00.000-07:00

Det var med en viss skepsis jeg begynte å trene på sats høsten 2007. I dag har jeg forstått at det var med rette.

Jeg begynte med å føle meg utilpass bare av å være der. Jeg sto bakerst i timene, torte nesten ikke tøye etter timen, og syntes det virket som om alle så på meg hele tiden. Jeg måtte jo bare komme over det her, og bestemte meg for å late som om de andre ikke var der. Etter 12 år med dansing, så er jo ikke det å svette i en sal med parkettgulv, speil og andre mennesker, skremmende i seg selv. Så det gikk veldig bra.

Resultatet har blitt at jeg kanskje er den teiteste som er der. Jeg har jo tenkt på det før, men i dag gikk det skikkelig opp for meg. Hadde det vært noen andre som hadde vært sånn som meg på Sats, så hadde jeg sannsynligvis tenkt at personen var håpløs.

Jeg står fremst. Hver gang. Det er best. Av tre grunner.

1) Det er det best plass.

2) Man ser seg selv i speilet

3) Man føler at de andre ser deg veldig godt, og blr presset til å ta litt ekstra i.

Ettersom jeg later som de andre ikke er der, så fungerer punkt tre bare delvis. Så jeg står midt i glaninga og tar ting ganske ut når det passer meg, men, så dukker det alltid opp noe som gjør at jeg må ta pauser. Ofte ganske lage pauser. Og da står jeg jo rett og slett bare i veien. Og noen ganger må jeg bare gå.

(Illustrasjonsfoto: Banden)

Enten så er det latskap, generelt dårlig form, ekstreme anfall av sting (eller hold som de sier på østlandet), gryende betennelse i leggene, eller som i dag - kutt i tåa.

Ja er det ikke det ene så er det det andre. Og i dag klarte jeg å danse på meg et kutt i stortåa som jeg ignorerte ganske lenge. Helt til jeg så blodet. Flekker over alt hvor jeg hadde beveget meg. Da ble det plutselig fryktelig vondt.

Så nå lurer jeg bare på, hva blir det neste?

De små tingene

2009-03-06T01:35:00.000-08:00

Det skal så lite til. Det er utrolig hva litt vennlighet kan gjøre med en dårlig dag.

Innlegg fra kort sagt i Nordlys 6. mars:

Tusen takk, lille venn!

Kjørte meg en tur. Man har mange tanker noen ganger som surrer i toppen. Noen ganger er man lei av det vanlige livet, og har grå tanker. I veikanten på Åslandfeltet, ved et hvitt eldre hus med et lite uthus står ei lita jente på tre-fire år og vinker til meg. Jeg vinker tilbake. Gud for ei vinkin, jeg fikk ei stjerne rett i hjertet og kjente livet boble i meg! Jeg ble så glad, dagen min var reddet av en liten jente i veikanten. Tusen takk, lille venn!

Klem fra Hannah-keisa

- Så du drar damer du da!?

2009-02-27T05:37:00.000-08:00

Her blir Anette lurt. Hahahaha!

Nydelig

2009-02-25T03:17:00.000-08:00

Kan du SMP dansen?

2009-02-17T13:56:00.000-08:00

OFW + Fretex

2009-02-10T06:28:00.000-08:00

Nå er Oslo Fashion Week i gang. I Operaen. I går åpnet moteuka med en visning av Fretex-klær. Både brukte klær som de var, og redisign. Prisen varierte fra 50 kroner til 2000.

Det ble vist 40 antrekk, og snart kan jeg og resten av tromsøbeboerne finne dem i vår Fretex butikk. Kolleksjonen, som er designet av Katarina Grønmyr, skal nemlig ut i Fretex butikker i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø.

Jeg har vært litt fortvilet fordi Fretex har vært så langt unna, og litt vanskelig tilgjengelig med buss. Nå er Fretex i Tromsø på tur til sentrum. Det skal bli mindre møbler og mer klær, og stylist Nina Erdahl skal kurse de ansatte.

Jeg gleder meg!

Musikk

2009-01-24T12:51:00.000-08:00

Jeg gikk til jobb og hadde musikken på random. Da kom tenårene veltende over meg. På rekke og rad. Muse, Radiohead, Placebo, Peel, Motorpsycho....og minnet om mitt forhold til musikk da jeg var i fasen som så treffende kalles identitetskrisen.

Musikk er viktig for meg nå også. Veldig. Men da var den enda mer nødvendig. Musikken var min. Der druknet jeg ensomheten, prøvde å finne ut av hvordan jeg skulle takle ting, flyktet fra alt som var slitsomt, det var bedre å gråte til musikk, musikken fikk meg glad når alt gikk mot meg, musikken var som mitt eget lille rom på siden av verden.

Mange slitsomme minner, noen triste, og mange gode. Og ikke minst mye bra musikk som jeg ikke har hørt på lenge.

Noen sanger jeg elsket:

....og gammel kjærlighet ruster aldri!

Film er herlig!

2009-01-14T13:07:00.000-08:00

For tredje år på rad er jeg i Tromsø under Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF). Jeg trodde en stund at min tiltaksløshet skulle føre til at det ble det tredje året uten at jeg fikk sett en eneste film. Det ville vært trist, for jeg er jo egentlig veldig glad i film. Men jeg jobber jo mye, og Christina kommer i helga.

Men jeg har tatt eg på tak, og prøver å få med meg det jeg kan, selv om det ikke blir så mye. I morrest så jeg den første filmen før jobb. Og da skulle jeg enda mer enn før ønske at det ikke skjedde noe som helst annet, og bare kunne løpe fra film til film.

It´s not me, I swear.

En fantastisk film. Trist. Vakker. Visuelt god. Alvorlig. Og morsom. På en gang. I en perfekt balanse. Anbefales sterkt.

Nytt år!

2009-01-12T14:08:00.000-08:00

Som regel betyr overgangen til et nytt år bare at tallene endres på kalenderen. Det livet jeg levde før jul pleier som regel å fortsette etter at sjampanjen en inntatt, og nyttårskysset delt ut.

I år kjennes det annerledes. Det er deilig å se på at skolebøkene bare kan ligge i fred. Jeg er ferdig med studiene (i alle fall nesten), og jeg har fått meg ny jobb. Jeg var veldig glad i den gamle, men jeg er fornøyd med at jeg slipper å satse på å leve av å være tilkallingsvikar. Jeg har penger igjen. En av mine aller beste venner har flyttet tilbake til Tromsø. Ja, og tilogmed i hjertet kjennes alt lettere.

Så mange av de bekymringene som kom med høstmørket, har lettet fra skuldrene mine etter at sola snudde, og vi har begynt å skrive 2009.

Jeg er glad.

Jeg tror det nye året blir fint!

Bæthøn. Til hverdag og fest.

2008-12-28T09:55:00.000-08:00

Av redsel for at den skal gå i stykker i frakt, har aldri Bæthøn fått bli med til Tromsø. Til stor glede for min mor. Hun har lagt sin elsk på den fantastiske bursdagsgaven fra Stig og Henrik, og håper at jeg aldri skal ta den med meg ut av barndomshjemmet. Den har fått en sentral plass i stua, og nå har hun pyntet den til jul.

Endelig hjemme

2008-12-18T01:19:00.000-08:00

Jeg gleder meg alltid til jul. Jeg ser alltid frem til å komme hjem. Men denne jula har jeg gledet meg enda litt mer enn vanlig. Og endlig er jeg her:

(Jaja, bildene er tatt et annet år. Det ser ikke sånn ut på Steinkjer heller i plussgrader)

Huset ligger der det skal. Skiløypa går fremdeles ra rett utenfor stuedøra. Det lukter Haugstua i gangen. Pappa kommer fremdeles med haltørre vitser som Frøydis ville kalt for lærerhumor, men hun er ikke hjemme enda. Sofie er like ivrig på å spille spill. Mamma ler like mye. Og jeg er glad!

Timesculptures

2008-12-02T05:44:00.000-08:00

Denne bloggen er jeg blitt velidg glad i. Og i dag følte jeg for å stjele det ene innlegget.

Jeg ble både glad og fasinert av å se dette. Og ikke mindre entusiastisk av å få et innblikk i hvorden timesculptures lages:

Typisk norsk

2008-11-25T11:01:00.000-08:00

Da jeg først ble bevisst hvilket folkelig land vi lever i var da Kronprins Håkon og Mette Marit ble sammen. Ei utaggerende alenemor som kronprinsesse. Kjærlighet over sosiale lag. Aksept for at de kongelige også er mennesker. I andre land var det hårreisende. De fleste her til lands synes vel egentlig at det var sånn passe greit. Det var da jeg for første gang tenkte over hvor folkelige vi er.

Etter det har jeg fått påminnelser om det meg jevne mellomrom, men nå var det lenge siden sist. Helt til i dag.
"Nei se, der kommer Jonas", sier Ole Martin mens vi spiser middag i kantina.
Jonas kommer traskende inn sammen med noen unge studenter. Griper et grått brett som er litt vått etter skylling enda med den ene hånden, mens han klapper den ene studenten kameratslig på ryggen med den andre. Han stiller seg i den lange "ja det er eksamenstid" køen. Når det endelig blir hans tur velger han pisslunka pastagrateng med salat fremfor torskemedaljonger eller kjøttpølse og potetmos. Så var det betalingskøen. "Har vi så storfint besøk i dag", sier dama i kassa litt beskjedent mens utenriksministeren fisker frem kontantene. Som en hvilken som helst annen student.

Ja vi liker Jonas!

Del dine hemmeligheter

2008-11-18T14:07:00.000-08:00

Nå har jeg nettopp strandet lenge på PostSecret, en fantastisk blogg. Det er et kunstprosjekt som startet i 2005, hvor folk kan sende inn sine dypeste hemmeligheter anonymt på postkort. Til nå ligger det over 2500 hemmeligheter på siden. Den startet som et blogeksperiment som ble oppdatert hver søndag. I 2007 ble postsecretcommunity opprettet. Mer enn 39.000 mennesker har registrert seg på diskusjonsforumene etter det.

Og da var julebordsesongen her igjen

2008-11-18T08:58:00.000-08:00

I skapet henger kjolen fra i fjor, fra året før, og den jeg kjøpte i Spania i år. Ute er det snø og luevær. Det nærmer seg julebord. Og i hjerter gjør det vondt.

Alt er med andre ord som de skal være.

For tredje år på rad ser jeg enden av et manneprosjekt som jeg innerst inne har vist at var håpløst hele tiden, men ikke villet gi slipp på, sånn i julebordstider. I forifjor var jeg litt for svimmel allerede rett etter maten. Dansenummeret mitt gikk relativt dårlig, med mange glemte trinn og lite energi, og ikke spør meg hva som skjedde utover kvelden. Jeg aner ikke. I fjor husker Lina meg nok best som et gjenferd på morgenkvisten, og Ole Martin nekter å glemme replikken "han villa itj ha mæ" sagt med skjelvende stemme og tårevåte øyne. Begge julebordene var et av sitt års mest håpløse, og tristeste fester. Så hva kan jeg forvente av julebordet 2008? Blir det history repeats itself? Eller kanskje jeg kan forvente meg tidenes fest? Alle gode ting er jo tross alt tre!

Så for julebord, mitt skakkjørte følelsesliv, tre flotte menn, og litt for mye akevitt: Mariah Carey på sitt beste

So you think you can dance?

2008-11-14T10:26:00.000-08:00

Her for en liten stund siden kom jeg over en blog som jeg tenkte at var no for meg. Failblog. Ikke alt er like morsomt, men noe er hysterisk. Denne foreksempel:

The Black Dog´s Progress

2008-11-11T05:48:00.000-08:00

The Black Dog's Progress from small time inc. on Vimeo.

Dagens horoskop

2008-11-08T04:09:00.000-08:00

Noen som står deg nær overrasker deg i dag. Alle vil gjøre ting på sin måte.

Jeg venter i spenning!

Jada, neida, så det...

2008-11-07T00:20:00.000-08:00

Jeg leser horoskopet i Nordlys nesten hver dag. Jeg synes det er gøy. Synes sjargongen minner ganske mye om da jeg og Maren skrev horoskop i den storartede skoleavisa Mulvarpen på folkehøgskolen.

Dagens Nordlyshoroskop for alle oss yndige jomfruer:

Det blir en hektisk tid. Møter og ærender holder deg syselsatt. Les bøker, skriv brev.

Jaha, hvem vil ha brev?

Ja vi elsker Agent Provocateur!

2008-11-03T12:42:00.000-08:00

Mankind is no Island

2008-11-03T09:12:00.000-08:00

Av Jason van Genderen, Shane Emmett og John Roy. Vinner Tropfest NY 2008. Verdens største kortfilmfestival.

En ny oppdagelse

2008-11-02T03:22:00.000-08:00

Jeg viste ikke at de fantes. De var en helt ukjent yrkesgruppe for meg. Et tegn på at vi lever i et land hvor mange av oss har det alt for bra. Personlige shoppere. Er jeg helt borte som ikke har fått med meg at jeg kunne velge dette yrket? Rådgiveren på min videregående skole, nevnte ingenting om det!

Kanskje like greit. Jeg ville jo ikke ha vært det, og jeg ville ikke hatt en.

Sigrid-Lovise Skulbru er personlig shopper

Kvinner jeg beundrer - del 2

2008-10-27T14:11:00.000-07:00

I år er det Madonnas år. Jaja, den skilsmissen feier vi under teppe et lite øyeblikk. Hun er femti. Halveis til hundre, og med en fantastisk karriere både bak og foran seg. Og man kan si mye om Madonna. Man kan mene mye om Madonna. At hun er det popikonet hun er, er et sikkert tegn på at mange elsker henne. Men hun kunne aldri vært der hun er om ikke tusenvis av mennesker hadde hatet henne. Foreksempel min bestefar. Han kan ikke fordra henne. Og for all del, jeg ser den:

Madonna Louise Veronica Ciccone. Født 16. august 1958 i Bay City, Michigan, USA. Moren døde da hun var fem, og hun ble den eneste i søskenflokken som ble boende med faren. Da han fikk seg en ny kone, og flere barn, måtte Madonna vokse fort. Hun hadde mye ansvar i huset og for sine småsøsken, og ble strengt oppdratt. Det var kanskje under disse forholdene hun lærte seg å forstå hva som krevdes av henne for å lykkes. En herlig blanding av sjarm og kynisme.

Hun har en faen i voldsk selvstendighet som jeg selv bare kan drømme om. Hun har jobbet knallhardt, og bevisst, for å komme seg fra å spise McDonalsrester fra søpplebøtter, til å bli dronningen av pop. Og selv som dronningen av pop styrer hun sine egne foretnigner selv.

Musikken hennes kan jeg personlig leve godt foruten. Det er nettopp denne sterke personligheten, og selvfølgelig mest av alt danseren Madonna jeg beundrer.

Kreativ dans

2008-10-21T12:00:00.000-07:00

Jeg trur det var første uke på journalist utdanninga. Vi kjente ikke hverandre i det hele tatt, og skulle ha gruppearbeid om gruppearbeid. Mn gruppe satte seg ned.

- Ja, hvordan skal vi presentere dette da, spurte noen.
- Kreativ dans, sa Jakob spontant.

Og så ble det sånn. Etter det var det kreativ dans med jevne mellomrom til både hverdag og fest.

Og nå, tre år etter, kan Anita vise meg at ICA har latt seg inspirere av konseptet:

Borte bra...

2008-10-16T10:21:00.000-07:00

...men naa begynner jeg aa glede meg til aa komme hjem. Det er alltid saann. Samme hvor jeg er. Samme hvor lenge jeg er borte. Naar det naermer seg hjemreise, saa begynner jeg aa lengte voldsomt.

Jeg gleder meg til:

- min egen seng
- grovt brod
- aa spise naar det passer meg
- aa se alle jeg savner igjen
- sitte inne i morket aa drikke kakao
- at folk forstaar meg, og at jeg forstaar dem
- rene klaer
- aa slippe aa spise frityrstekt mat hver dag
- sjokomelk fra dispenser
- aa lese norske aviser, se norsk tv, og faa med eg hva som skjer i Norge og verden
- so you think you can dance
- aa snakke i telefonen uten aa telle minutter
- aa slippe aa omgaaes folk jeg ikke kjenner hver eneste dag
- macen min!

Paa den andre siden saa kommer jeg til aa savne:

- aa bade i havet
- den blonde kantinedama paa universitetet
- billig ol
- godteristenger
- forstaaelig litteraturundervisning
- at det er helt vanlig aa danse masse naar man er ute
- aa kunne gaa i lite klaer
- at det alltid er folk paa gata og paa barene

Fett og tusen trappetrinn

2008-10-02T10:53:00.000-07:00

Mat er viktig i Spania. Den forste dagen pa skolen fikk vi utdelt lapper med ord som vi skulle plassere i ulike regioner av Spania. I alle fall halvparten av dem var navn pa matretter.

Vi spiser minst to varme maltid om dagen. Det er mye godt. Men spanjolene har et helt annet forhold til fett og sukker enn oss. Alt, og da mener jeg alt, frityrstekes. I gar fikk Oda servert frityrstekt fisk i flytende smor til middag.

Etter a ha vart her i to dager spurte Hind om noen ville begynne a trene sammen med henne nar vi kommer tilbake til Norge. Det var den forste gangen under oppholdet at jeg ble glad for at vi har klasserom i sjette etasje!

Lost en Cadiz

2008-09-29T13:48:00.000-07:00

Jeg eier ikke retningssans. I alle fall ikke sa mye. Jeg er heller ikke sa veldig god i spansk. Men jeg prover. I gar kveld var jeg veldig trott. I dag morrest var jeg veldig stressa. Damen i familien jeg bor hos fulgte meg til forste skoledag ved universitetet i cadiz. Jeg kom sent i gar, og hadde bare snakket litt med henne for den forste dagen var i gang.

Da hun hadde gatt, og vi satt pet og pyntelige i et klasserom i femte etasje kom jeg pa...
- Shit, jeg har ikke adressen hjem. Jeg har ikke telefonnumret til de jeg bor hos. Og jeg husker bare hva hun heter til fornavn.

Men jeg bor bare noen minutter a ga hjemmefra, og kvelden for hadde min vertspappa forklart meg veien fra vinduet. Dette kom til a ga bra.

Etter endt skoledag gikk jeg hjem. I leiligheten ventet lunsjen, som er det viktigste maltidet i Spania. Jeg var sulten, og gledet meg.

Sa var jeg der, i alle fall sann ca. Men var det denne doren? Ja, den sa sann ut. Noklene passer ikke. og ikke til doren ved siden av heller, og ikke den ved siden av der igjen heller. Var det ikke her? Jeg spor mennen i kiosken. Det blir sirkus. Han kan ikke engelsk. Snakker rart spansk. Jeg kan ikke sa mye spansk uansett. Han roper pa alle som kommer forbi. Ingen forstar meg. Jeg forstar ingen. Men alle snakker. Masse. Og hoyt. Etter en stund for jeg lurt meg unna, men na er jeg totalforvirra. Alle mine ideer om hvor denne doren kan vare er borte. For noen minutter siden var jeg helt overbevist om at jeg var veldig naert. Na husker jeg ikke hvilken retning den bor vaere en gang. Jeg begynner a ringe folk i klassen, men telefonen virker ikke. Hva skal jeg gjore?

Sa ringer det. Oda. Hun finner heller ikke huset sitt i de kliss like trange gatene. Det er ikke til a stikke under en stol at det er deilig a ikke vaere alene. Vi motes. Spiser. Og noen timer senere moter vi resten av klassen igjen. Koordinatoren far tak i familiene vare. Og vi far adresser og telefonnumre.

Enda noen timer senere er jeg hjemme hos et par i starten av tretti aarene. en baby, en hund og en snart fire aar gammel gutt som lurer pa hvorfor jeg ikke kom hjem til lunsj.

My little pony

2008-09-26T04:48:00.000-07:00

Jeg er i Oslo. I går var jeg ute sammen med Kristin og fikk oppleve hennes liv i Oslo, som hun selv sa. På senen sto hennes venner i My little Pony. Et nydelig band.

Jeg møtte Simen og Ola på Alltinget da jeg var 16år, og synes de var fantastisk søte. Så det var veldig gøy å se de på scenen nå. De så nesten akkurat like ut!

20. oktober kommer albumet!

Andre julegaveønske

2008-09-22T14:39:00.000-07:00

Åsa Linderborg sin bok Meg eier Ingen er nå ute på norsk. Den har rørt mer ved både kritikere og lesere enn forfatteren selv hadde trodd eller forventet. Boken er en selvbiografisk barndomsskildring. En beretning om en oppvekst med mye kjærlighet og en alkoholisert far. Allerede før jeg har lest den forstår jeg at dette er en bok det er verdt å eie. Mitt andre julegaveønske.

Kvinner jeg beundrer - del 1

2008-09-22T13:56:00.000-07:00

Live Maria Roggen

Født i Oslo 22. mars 1970. Norsk jazzsangerinne, tekstforfatter og komponist. Vokalist i Come Shine. Det er der jeg kjenner henne fra. Eller har et forhold til henne fra. Akkurat nå hørte jeg henne synge på store studio. Hun synger så vakkert. Sånn jazz som jeg elsker. Sånn jazz som mamma har spilt for meg i bilen, og som minner om bestefars evige øving på kontrabassen.

Det er ikke for ingenting at hun er en av norsk jazz sine mest kjente kvinnelige stemmer.

Hør henne synge her

Så som i himmelen

2008-09-21T23:25:00.000-07:00

Hvordan kan man være sikker? Foreksempel når man er glad i noen, hvordan vet man for sikkert at men virkelig er glad i dem? Hvordan vet man at man er forelska? Og hvordan vet man at man elsker noen? Eller hvordan vet man for sikkert at man ikke elsker noen?

Drømmeantrekk

2008-09-19T00:30:00.000-07:00

Jeg har startet dagen i joggebukse. Nå skal jeg snart få på meg noe annet å komme meg på skolen. Tenkt om jeg kunne tatt på meg det
te:

Oscar de la Renta, New York Fashion Week

t

Jeg ønsker meg:

2008-09-17T07:43:00.000-07:00

Det høst. Det er moteuker. Det er så utrolig mye fint å se på:

Silkebukser er på tur in. Og de ser unektelig behagelige ut.
Elie Tahari, New York.
Daughters by Obedient Sons,New York
Fargene jeg drømte om da jeg var liten.
Hanii Y, New York
Denner bare aldeles nydelig.
Tibi, New York
DKNY, New York
A-FORM: Fra Emma Cook, London
Aquascutum, London

Anvendelig: Vet ikke helt. Lekker: Uten tvil.
Fra Harriets Muse, London

Noen...

2008-09-13T09:35:00.000-07:00

...brødskiver er bedre enn andre...
Noen kopper med kakao er bedre enn andre...
Noen pauser er bedre enn andre...
Noen gnagsår er bedre enn andre...
Noen former for smerte er bedre enn andre...
Noen dager er bedre enn andre...

I dag er en sånn dag.

Jeg har vært på Tromsdalstinden for første gang

Første julegaveønske

2008-09-11T22:44:00.000-07:00

Bursdagen er over, og det er bare å se frem mot årets neste pakkedag.

Første julegaveønske:

(Andre julegaveønske: ps3)

Halvdan og tanker fra barndommen

2008-09-04T14:13:00.000-07:00

Det er rart med det. Denne barndommen. Vi kommer ikke utenom den. Den har satt sine spor. Den betyr så mye. Minnene fra barndommen er så sterke.

Forrige lørdag presset tårene på. Jeg sto helt for meg selv i en folkemengde. Det var midt på dagen. På scenen foran meg sto Halvdan Sivertsen. En av mine barndomshelter. Jeg har vært på en konsert før. Da var jeg ca åtte år. Jeg hadde nok ikke hatt det samme forholdet til Halvdan Sivertsen om jeg ble presentert for han i dag. Man får et annet forhold til det som hører barndommen til. Mens han sto på scenen kom så mange av tankene jeg hadde da jeg var liten og hørte på Halvdan på kassett når jeg rydda rommet eller skulle sove. Så denne uka har det gått mye i Halvdan.

Og vi banka på døran i slott og palass
Førr vi trengte tell husrom og mat
Men de mektige møtt oss med skuddsikkert glass
Og de rike de møtt oss med hat
Berre småfolk og fattige bød oss av sitt

Josefs julevise

De første tankene og fattigdom og forskjeller i verden....

Vi e forskjellig, vi e lik 
Og vet at 

Hver gang vi møtes, har vi det bra 
Vi e venna førr livet 
Sånne e gode å ha 

Venner

...om vennskap...

Og dagen den e vikti og den kræv oss
Men natta den e din og min og nu
Ingen e så go som du da

Kjærlighetsvisa

...om kjærlighet.

(Et eksempel på at en presentasjon for Halvdan i mer voksen alder ikke blir helt det samme)

Frost

2008-09-02T07:45:00.000-07:00

I går begynte jeg å fryse. Sånn på generell basis. Jeg slo på vifteovnen hjemme, og jeg og Ole Martin hadde en prat om at sofaen burde trekkes frem, og ovnene slåes på. Høsten og vinteren er her straks. Og jeg fryser.

På skolen i dag frøys jeg hele dagen, og jeg er kald fremdeles. Selv etter en halv time under dyna. Føttene er kalde samme hvor tykke ullsokker jeg har på. Det er som om kulden har satt seg i meg. Og jeg vet at den ikke kommer til å slippe. Den kommer selvfølgelig ikke til å være der når jeg trener. Når jeg dusjer vil den være borte en liten stund. Og om noen vil ha meg i armkroken litt så tar den pause. Men sånn helt generelt har kulden kommet, den har bitt tak i meg, og jeg vet at den ikke kommer til å la meg i fred før til våren. Begynne å slippe taket så smått i april, og forlate meg når den første sommerdagen kommer. Det er bare å venne seg til det.

En stykk dårlig dag

2008-08-26T09:41:00.000-07:00

Innimellom føler jeg at jeg ikke får til noe, at alt går galt, at jeg ikke kan noe. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet. Kjærligheten skjønner jeg ingenting av, og den ene dystre tanken avløser den andre.

I dag har vært en sånn dag.

Helt til nå. Når jeg oppdaget at jeg kan å si jeg elsker deg på 11 av 12 språk.

Det bare må jo være bra!

Min ynlingsfacebook-gruppe del 2

2008-08-20T08:25:00.000-07:00

Dette sitatet fant jeg på en moteblogg, men synes også at det passer fint til mitt forrige blogginnlegg:

" To look at a thing is very different from seeing a thing. One does not see anything until one sees its beauty.
Then, and then only, does it come into existence."

The Decay of Lying
by Oscar Wilde

Min ynlings facebook-gruppe

2008-08-17T15:01:00.000-07:00

Da mamma så på hytte på internett kom vi stadig over annonser med helt merkelige bilder. Hvorfor tenker folk at de skal få solgt ting ved å legge ut disse bildene? Tenkte vi veldig ofte. Noen ganger lo vi så tårene trillet. Og det ene eksemplet var verre en det andre. Bilder som knapt viser det som skal selges. Bilder som er tatt i en vinkel så rommet ikke vises. Folk som ikke har vasket og ryddet før de ta blide av hytta de så gjerne vil kvitte seg med.

Og i dag kom jeg over en fantastisk gruppe på facebook.
For oss som facineres av bildene på Finn.no

Det er herlig underholdning å ta seg en runde der inne. Ett av min ynlingsbilder så langt er dette:

Og annonsen finner her. Legg merke til NB i annonsen.

Du levande

2008-08-15T04:33:00.000-07:00

Gläds då, du levande, i din ljuvt uppvärmde säng innan
Lethes iskalla våg slickar din flyvende fot

- Goethe

En treffende film om å være menneske:

En regnværs feriedag

2008-08-14T04:21:00.000-07:00

Jeg har ferie. Ute er det grått, og det regner. På døra på rommet mitt henger en liste over alt jeg skulle gjøre i dag. Vaske huset. Går gjennom spansk notatene. Begynne å lese. og andre relativt kjedelige ting. I stede har jeg sovet lenge. Jeg spist god frokost og lest avisa grundig. Jeg har lest masse blogger, og sett på videoer på nettet. Jeg er helt alene. Og det er utrolig deilig.

Her er en av videoene som har lyst opp en gråværsdag.

Fremtiden...

2008-08-11T15:18:00.000-07:00

...er meget usikker. Jeg lever fra semester til semester. Nå er sommerjobben over. Jeg skulle aller helst bare ha fortsatt i Nordlys. I stede skal jeg fortsette med spansk. Men det er jeg ferdig med til jul, og senerst for noen timer siden fikk jeg spørsmålet om hva jeg skal gjøre etter jul. Og jeg vet ikke. Men jeg har nettopp begynt å samle på alternative planer. Jeg tror jeg skal skrive dem ned, så jeg har en håndfast liste når panikken for fremtiden kommer om en liten stund.

- Få en jobb i Nordlys (helt klart prioritet en, men som vikar har jeg ikke så mye innflytelse på bemanningssituasjonen på jobb)

- Bare reise til Spania et sted og finne en jobb. Så får jeg gjort noe gøy, vært i utlandet litt, og lært meg spansk skikkelig. Nå som jeg først er i gang.

- Bli i Tromsø uansett. Jeg finner nok alltids en eller annen jobb, og jeg avsluttet tross alt vintersesongen med å kjøpe to par ski som står nesten ubrukte i boden.

- Reise på en lang tur til fjerne himmelstrøk.

Det er forslagene mine så langt, jeg tar mer enn gjerne i mot innspill utenfra!

Snikende deilig

2008-08-10T15:27:00.001-07:00

Jeg oppdaget den i dag. Høsten som kommer snikende. I dag merket jeg hvor mye mørkere det plutselig har blitt om kveldene, og at luften har forandret seg. På en måte kommer den fryktelig ubeleilig. For jeg har ikke opplevd mer en noen yderst få sommerdager. En langhelg hjemme i Trøndelag, og en dag her og der med sånn passe sommervær her oppe. På mange måter trenger jeg sol, og varme, og bading. Jeg har bare badet i sjøen en gang i sommer. Og jeg elsker å bade. Men samtidig er det deilig. Jeg har kanskje gitt opp sommeren. Og samtidig er det rart hvordan man blir så fryktelig klar for forandring. Hvordan det er deilig at noe er over, og noe nytt kommer. Ikke fordi det som er ikke er fint. Men fordi det er godt at ting går fremover.

Jeg gleder meg til noe nytt.

Prinsippene som forsvant

2008-07-22T13:08:00.000-07:00

Utenfor regner det. Det er ikke et blått glimt å se mellom skyene. Sånn har det vært der jeg har vært. I vår. Og i sommer. Sånn stort sett i alle fall. Altså ikke så mye regn, men fravær av sol.

Så plutselig fant jeg meg selv i et solarium. Innestengt i en boks, mens falske solstråler brant mot huden. Å se det vinterbleke ansiktet i speilet til midt på sommern stemte liksom ikke. Og solarium ble løsningen.

Før har jeg vært særs skeptisk. Til solarium. Og til mange andre ting. Og mens jeg lå der tenkte jeg på alle mine bastante prinsipper. Med tiden forsvinner stadig flere av dem. Ett etter ett blir rundere i kantene.

Det er ikke det at jeg har sluttet å mene ting. Jeg mener mye, bare ikke så prinsippielt. Ikke så ensidig.

På en måte er det lettere å ha alle prinsippene klare, tydelige og i orden. Valgene er tatt. På den andre siden synes jeg det er friere å løsne litt på dem. Å ta stilling til ting underveis. Gjøre det jeg føler for. Jeg dømmer folk i mindre grad nå.

Jeg ønsker nyansene hjerterlig velkommen!

Voksen?

2008-07-21T12:24:00.000-07:00

I dag kjøpte jeg og Ole Martin hagemøbler. Eller, jeg kjøpte hagemøbler. Til vår enorme veranda. Det er noe med å bruke penger på sånne fornuftige, og tilsynelatende kjedelige ting. Tenk hvor mange DVDer jeg kunne fått for det da. Det hadde jo vært gøyere med en ny jakke, eller lagt i litt til å fått ei ny linse til kameraet.

Men det er jo fint å kunne bruke den verandaen til noe også. Jaja, nå har jeg både vaskemaskin og hagemøbler. Er jeg voksen nå?

Når jeg ser over rekkverket hadde det vært nødvendig med en gressklipper også...

Dødsangst

2008-07-17T03:10:00.000-07:00

Måsen i Tromsø er opptatt av folk, og folk i Tromsø er opptatt av måsen. Det folk er opptatt av, og engasjerte i, ja det er viktig å skrive om i avisa. Jeg ble satt på saken. Og for å lage en ny vri bestemte vi at vi skulle teste hvor i byen det var tryggest å spise. Altså hvor det tok lengst tid før måsen kom å plukket maten ut av hånda på meg.

Testen kunne leses i gårsdagens Nordlys. Videoen kan sees her.

Vi skulle liksom bare stikke ut å fikse dette litt sånn lett. Det jeg ikke tenkte på var at dette selvfølgelig var livsfarlig. Det forsto jeg ikke før jeg hadde tre måser flaksene og skrikende, med sult og død i blikket skrikende rundt meg.

Min yndlingssangerinne

2008-07-14T07:54:00.000-07:00

Min søster Frøydis lagde alltid lyd. Det bidro til liv i huset, men var tidvis litt slitsomt. Så begynte hun å ta sangtimer. På en kort stund ble det en lyd som vi nært henne er blitt veldig glade i, og ikke minst utrolig stolte over.

Her synger hun Wade in the water under en konsert de hadde da hun gikk 2. året på musikklinja.

Den intelligente prøvekluten

2008-06-27T07:13:00.000-07:00

Jeg har alltid vært opptatt av hva plassen i søskenflokken har å si for hvordan man blir. Og her er meg:

"Førstefødte er ofte ansvarlige omsorgspersoner, selvstendige, fornuftige..."

Ja, er jeg ikke det?

Kanskje ikke de første ordene ville tenkt på om meg, men det er vel ikke helt uriktig?

"Du er den som ordner opp og planlegger...Du har vært prøvekluten til dine foreldre..."

Ordner opp og planlegger...?

"Om du er størst i søskenflokken er du høyst sannsynlig en god ledertype som oppnår mye..."

"Hvis du sjekker hvor politikere, bedriftsledere og ulike talspersoner er plassert i søskenflokken, vil du i svært mange tilfeller se at de er eldst..."

Ikke rart jeg har vært innom noen elevrådslederverd

"Er du førstemann i søskenflokken, kan du glede deg over at du trolig er mer intelligent enn dine søsken..."

Ja, det gjør jeg!

Gode minners ferieparadis

2008-06-26T12:39:00.000-07:00

Jeg skulle ha fire uker ferie. Den siste eksamen var i slutten av mai. Jeg tenkte å få med meg Hove-festivalen, eller kanskje en liten tur til syden et sted. I alle fall Norges syden, Kristiansand. Noen dager med Marthe. Og så et par uker hjemme.

Så oppdaget jeg det. Den siste eksamenen var ikke i slutten av mai. Neida. I midten av juni var den. Ferien ble med ett halvert, og tankene om sommeren ble med ett litt annerledes. Litt her og der ble fort stress, og jeg bestemte meg for å ta to uker hjemme. En kollega på Nordlys spurte hvilke planer jeg hadde for sommeren.

- Jeg skal nå jobbe her, og så skal jeg to uker til ferieparadiset Steinkjer, kalte jeg det i en spøkefull tone for å få det hele til å høres litt mer feieaktig ut.

Nå er ferien snart over. I tillegg til at jeg har fått møtt gode klassekamerater fra Bodø, og andre kjente i løpet av ei travel helg på østlandet, så har jeg altså vært hjemme.
Vin med bestefar. Titusen og yatzy med Sofie. Fått kjørt Frøydis på det først skrittet mot en selvstendig tilværelse, sommerjobb på Namskogan. Hatt en fin helg med de andre og eidsvaagene i Stugudal. Gått morgenturer med Marianne. Sett danseforestilling med tante Anna. Vært på familietur til IKEA....

Nå har pappa nettopp dratt på nattevakt. Oppe sover forhåpentligvis Sofie. For litt siden kom jeg hjem fra konsert sammen med mamma. Hun er der enda. Vi hadde på oss ullgensre fordi det har vært så kaldt. Men selv om sommerværet har sviktet, har Steinkjer vært mitt ferieparadis sommeren 2008. Det har vært to rolige og deilige uker sammen med folk jeg er glad i, men ser så alt for skjelden.

Kevin skal på TV

2008-06-18T04:14:00.000-07:00

Jeg har ikke sett han på TV enda, men han er allerede min favoritt barne-tv-onkel:

KEVIN!

De deilige sangene

2008-06-16T13:42:00.000-07:00

Jeg blogger ikke så mye her, og det er flere grunner til det. Først og fremst så har jeg ikke noen data for øyeblikket. For det andre så har jeg blitt veldig glad i den andre bloggen min. Den med hjertesangene, den her

Etter innspill fra Anniken så har jeg nå også begynt å legge ut link til sangene, så dere kan høre dem om dere ikke vet eller, kommer på, hvordan de er. Jeg synes det var fryktelig lurt. Er ganske misfornyd med at jeg ikke hadde klart å tenke det ut selv. Veldig glad for at Anniken tenkte det ut for meg. Og nå har jeg vært og lagt til en link til musikkvideoer, liveopptak, og diverse andre mer og mindre gode gjengivelse av disse herlige sangene. Jeg har vært gjennom å lagt til på nesten alle innleggene, og er særs fornøyd!

Glede..

2008-05-22T03:01:00.000-07:00

..ute skinnersola. Det beynner å bli varmere. Og jeg har levertden første av vårens eksamener. Et skritt nærmere frihet. Det verste står riktignok igjen. Men det gjør ikke så mye akkurat nå, for nå har jeg fått en må ting ut av verden. Jeg er glad!:)

Nordens Paris

2008-05-11T10:15:00.001-07:00

Sjekk ut Sandra og Ingeborg sin nye gatemoteblogg fra Tromsö. Jeg synes den er veldig fin, og gleder meg til å fölge med.

Sviket

2008-05-05T13:49:00.001-07:00

Jeg har laget meg en ny blogg som jeg har blitt ganske glad i allerede. Jeg har endelig tatt litt bilder igjen, som ligger på minnebrikken og venter på å bli vist på en større skjerm. Det nærmer seg hjemmeeksamen med stormskritt. Jeg har akkurat brukt alle sparepengene mine på ski og joggesko. Jeg er blakk...

...det er da. Akkurat da. At min PC bestemmer seg for å svikte meg. For å skru seg av, og nekte å skru seg på. For å gi opp...

Musikken jeg elsker

2008-04-30T10:05:00.000-07:00

Jeg har laget meg en til blogg. I-poden min er en av mine beste venner. Når jeg går å hører på musikk blir jeg ofte fylt med lykke. Noen ganger hører jeg på musikk som om jeg er et barn. Den samme sangen. Om og om igjen. Etterhvert begynner jeg å ha mange sånne sanger som har fått en spesiell plass i hjertet mitt. På min nye blogg kommer det tekstbiter fra sanger jeg er glad i.

Jeg har blitt kjendis...

2008-04-21T11:14:00.000-07:00

På lørdag møtte jeg og Nareas noen han kjente på tur til Marlenes bursdagsfeiring. Vi slo følge et stykke, og da våre veier skiltes nølte hun ene litt og sa:
- Du, e d du som e på TV-Tromsø.
Og det er det jo.

Jeg jente ingen av de andre på bursdagen fra før. Sånn godt ut på kvelden dro jeg og Nareas ut. Jeg sa hade til alle, og sto i gangen for å ta på meg skoene, så kom hun ene ut og sa:
- Du, det er ikke du som er på TV-Tromsø nei. Du bare ligner, ikke sant?
Men det var jo meg.

Idag gikk jeg gjennom byen på tur hjem. Eterhvert kommer det en mann mot meg som ser sånn på meg. Jeg kan ikke komme på å ha sett han før, og tenker febrilsk på hvem det kan være når jeg skjønner at han kommer til å stoppe meg. Han stopper og sier:
- Det er du som er den fantastiske jenta på TV-Tromsø. Så gøy å se deg i virkeligheten.

Jeg tror rett og slett at jeg har blitt kjendis!

Påske del 2

2008-03-31T14:43:00.000-07:00

Jeg har allerede skrevet at påska var fin. Sånn så den ut:

Supersøndag

2008-03-30T09:45:00.000-07:00

Etterhvert har vi fått kabelTV her i Røstbakken 3, og jeg er ganske overrasket over hvilken av kanalene vi ikke hadde før som jeg er mest glad for at vi har nå. NRK super. Barnekanalen. Jeg oppdaget det herlige med NRK super for noen helger siden. Lå fyllesyk på sofaen på søndagen og trykka på fjernkontrollen. Hva kom jeg over? Jo, Frida med hjertet i hånden. Et fantastisk gjennsyn. I dag så jeg Tzatziki. En deilig film. Håper jeg plutselig kommer over Borgen skole, eller asylet eller Berts dagbok en søndag!

Danser mot vår

2008-03-30T03:56:00.000-07:00

I går var jeg ute. Da jeg skulle forlate huset synes jeg de hvite støvlettene passet best til antrekket. De hvite støvlettene er laget for sommervær. Nå er det vinter. Så akkurat nå. I dette øyeblikk, så har jeg frktelig vondt i knærne.

Synsk?

2008-03-28T08:09:00.001-07:00

I natt så drømte jeg at TV-serien Reinlykke som går på nrk vant en pris. Da jeg våknet synes jeg at det var en veldig merkelig ting å drømme. Da jeg leste avisa til frokosten så kunne jeg lese at Reinkykke var nominert til Gullruten. Er jeg blitt synsk?

Persienner til besvær

2008-03-26T09:02:00.000-07:00

Vi flyttet inn i ny leilighet i januar. Det var persienner på alle vinduene i stua, men ikke på mitt rom. Jeg og Ole Martin målte med linjal, og dro og kjøpte.
Det er nok en grunn til å snekkere ikke bruker linjal, den ble litt kort.

Med usannsynlig travle dager, tok det sin tid før jeg fikk byttet den inn. Men da mamma kom på besøk ble det fart i sakene. Jeg kjøpte en som var hakket lengre. Vi fant ut at den også var for kort.

Da jeg etterhvert dro av gårde for å bytte den også, så hadde de ikke den som var hakket lengre, men den som var enda litt lengre, så jeg tok den.
For lang.

Da torte jeg ikke å dra å bytte mer, for jeg hadde møtt hun samme dama begge gangene. Så etter en stund kjøpte jeg bare en ny i størrelsen i mellom.
For lang den også.

Den jeg byttet til først var altså den jeg burde hatt.
I dag fikk jeg endelig kjøpt en i rett størrelse. Og det første jeg gjorde var å begynne å skru den opp. Det er ikke egentlig så vanskelig å montere persienner, så det var noe selv jeg burde klare. Da jeg skulle skru litt til så den første skruen satt ordentlig fast, ja hva skjedde da? Vinduet sprakk!

Jeg skal aldri kjøpe inn eller montere persienner igjen i mitt liv!